Et interkommunalt samarbeid tar form

Alt lå til rette for en statlig utbygging av Tafjordvassdraget, og planene manglet bare godkjenning i Stortinget. Så tok saken plutselig en helt annen vending da en ny aktør entret scenen. Oddmund Vik var nylig blitt fylkesmann i Møre og Romsdal, og hadde i over et tiår engasjert seg i arbeidet med å skaffe elektrisk kraft til Bygde-Norge. I begynnelsen av mars 1916 sendte han et brev til Arbeidsdepartementet, der han foreslo å utvide rammene for Tafjord-prosjektet. Han informerte om at det var flere kommuner i distriktet som ønsket kraft fra Tafjordvassdraget, og at staten burde gjøre sitt ytterste for å inkludere dem i forsyningsnettverket. Dermed var altså de resterende kommunene i det som til slutt kom til å utgjøre det interkommunale Tafjord Kraftselskap, brakt på banen – Norddal, Stordal, Vatne, Vestnes, Tresfjord, Vigra, Haram og Sandøy. Og hvis ikke staten kunne imøtekomme dette forslaget, mente Vik, kunne alle kommunene gå sammen om å kjøpe Tafjordvassdraget og selv stå for utbyggingen.

 

Distriktspolitikk

For Vik handlet ikke engasjementet i Tafjord-saken om å få i gang noen form for fylkeskommunal kraftutbygging; slike tanker kom først senere. Det dreide seg om distriktspolitikk. Den elektriske kraften representerte selve løsningen på de mange folketomme bygdene, der mangelen på arbeid hadde tvunget innbyggerne til å flytte inn til byene eller utvandre til Amerika. Med den elektriske kraften kunne det etableres nye arbeidsplasser slik at bygdefolket kunne flytte hjem igjen. Nye industriarbeidsplasser ville også knytte bygd og by tettere sammen og gjøre dem mer likeverdige, hevdet Vik. Utbygging av Tafjordvassdraget og et forsyningsnettverk i størrelsen han så for seg, ville være et viktig skritt i å realisere denne visjonen.

Fylkesmann i Møre og Romsdal Oddmund Vik hadde en enorm tro på den elektriske kraften som del av framtiden. Bildet er tatt i 1916, samme året som Vik engasjerte seg i Tafjord-saken. Foto: Narve Skarpmoen.

På bakgrunn av fylkesmannens henvendelse valgte Arbeidsdepartementet dermed å utrede muligheten for å selge Tafjordvassdraget til kommunene. Samtlige kommuner gikk imidlertid imot Viks forslag, og understreket at de foretrakk en statlig utbygging. Det var umulig å se for seg hvilke fordeler og risikoer et eventuelt kjøp ville innebære for kommunene, ettersom den norske vannkraftutbyggingen ennå var i sin barndom. De tekniske utfordringene med å produsere kraft i Tafjord for deretter å føre den i ledninger til bygder som lå milevis unna, virket også uoverkommelige for mange. Hvordan skulle kommunene klare å gjennomføre en slik oppgave på egen hånd? Hva angikk fordeling av kraftressursene, fryktet landkommunene også at de ved utbygging i egen regi ville komme dårligere ut i en avtale med bykommunen Ålesund enn hvis staten tok seg av prosjektet. Oddmund Vik ga seg imidlertid ikke, og reiste personlig rundt på folke- og kommunestyremøter for å overbevise tvilerne. Dette arbeidet lyktes han med, for på vårparten 1916 gikk alle kommunestyrene inn for forslaget.

Utdrag fra filmen «Tafjord Kraftselskap 50 år», en Lasse Thorseth film laget til Tafjord Kraftselskaps 50-års jubileum i 1967. Filmen kan sees i sin helhet her.

Staten selger Tafjordvassdraget til Sunnmørs-kommunene

21. juli 1916 vedtok så Stortinget salg av Tafjordvassdraget for 280 000 kroner. Ålesund skulle betale halvparten av summen, og landkommunene resten. Avtalen var at 70 prosent av kraften skulle deles likt mellom Ålesund og de ulike landkommunene, mens resten deretter skulle fordeles etter behov. Det var et stort flertall som gikk inn for å overlate Tafjordvassdraget til kommunene. Det kommer fram i forhandlingene at representantene var overbevist om at kommunene selv kunne utbygge Tafjordvassdraget på en tilfredsstillende måte, og det var neppe heller negativt at staten på denne måten slapp å ta regningen.

12. april 1917 ble så Tafjord Kraftselskap offisielt stiftet som et interkommunalt selskap på et møte i rådhuset i Ålesund. Med på avtalen var kommunene Ålesund, Norddal, Stordal, Skodje, Borgund, Vatne, Vestnes, Tresfjord, Giske, Vigra, Haram og Sandøy.

For det aller første ingeniørene som ble ansatt i det nyetablerte Tafjord Kraftselskap var de ville Vestlandsfjellene i stor grad upløyd mark. Staten hadde tidligere gjort grundige sonderinger i området, men det gjensto fremdeles mye planlegging. Foto: TAFJORD.
Utdrag fra filmen «Tafjord Kraftselskap 50 år», en Lasse Thorseth film laget til Tafjord Kraftselskaps 50-års jubileum i 1967. Filmen kan sees i sin helhet her.

 

Kilder

  • Een de Amoriza, Silje og Ingrid Myrstad. 2017. Et kraftfullt vågestykke. TAFJORD 100 år. Bergen, John Grieg.
  • Kleiva, Ivar. 1975. Grunn og gror. Norddal Bygdebøker, band III, Kultursoge. Bergen, Boktrykk.
  • Stortingsforhandlinger. St.prp. nr. 136 (1916). Om samtykke til salg av Tafjordvasdraget til Aalesund m. fl. kommuner i Romsdals amt.
  • Vollan, Odd. 1967. Tafjord Kraftselskap, 1917–1967. Ålesund, Sunnmørspostens trykkeri.