Selskapets første kraftstasjon skulle bygges i Tafjord, og direktør Sigurd Bakke-Fagerberg skrev flere tiår senere i sine memoarer om hvordan den ble planlagt:

I Mars 1919 framla anleggssjefen sine planer for utbyggingen inne i Tafjord. Disse planer ble vedtatt av Styret og Representantskap enstemmig og uten debatt. Vedtaket er: “Representantskapet i Tafjord Kraftselskap samtykker i at der ved utbygging av Kraftstasjon I i Tafjord tas sikte på en kraftmengde av ca. 30 000 HK og med de første maskinenheter for til sammen ca. 15 000 HK”. Den skriftlige utredningen inneholder så mange betraktninger av alment innhold at den gir et billede av den tids tekniske syn ut fra en særpreget oppfatning … med ideer som nu er blitt almindelige, men ikke var det den gang.

Om det påregnelige kraftbehov sier prosjektforfatteren: “For å danne seg et begrep om kraftbehovet innen distriktet og dette behovs fordeling til de forskjellige årstider, er man tvunget til å innlate seg på sannsynlighetsberegningen idet ingen av de større kommunale elektrisitetsverker i vårt land har hatt så rikelig med kraft at behovet kan sies å være dekket. Forholdene i utlandet er i almindelighet så avvikende fra våre, både med hensyn til elektrisitetens anvendelse som med hensyn til pris at det ikke kan trekkes direkte sammenligninger. På grunnlag av de herr ingeniör Prebensen Nissen i et foredrag i Elektronisk Forening 21. oktober 1918 oppstilte tall, er kraftbehovet i Tafjord Kraftselskaps interessedistrikt for året 1920 ca. 30 000 kW, störste belastning. Av bilagene vil framgå at Ålesund by skulle trenge mellom 12 og 13 000 kW og landkommunene 16 og 17 000.”

(Upublisert manus etter Sigurd Bakke-Fagerberg)

Tomten hvor kraftstasjonen skulle bygges. Bildet ble trolig tatt i 1919. Foto: TAFJORD.

Teknisk framsynt prosjekt

Direktør Bakke-Fagerberg beskriver prognosene for kraftforbruket som her ble skissert som «det rene luftslott», men han understreket samtidig hvor teknisk framsynt prosjektet var. Flere av de tekniske løsningene som ble vurdert var nye og lite uprøvd. Mellom annet var det oppsiktsvekkende at ingeniørene diskuterte bruken av uforede trykksjakter i fjellet for å lede vannet fra inntaksmagasinet Onilsavatn ned til kraftstasjonen – en teknikk som først ble vanlig å bruke flere tiår senere. Planene om uforet trykksjakt ble likevel forkastet til slutt. Bakgrunnen var trolig erfaringene en høstet fra eksperimentering med denne typen trykksjakter i Brevanger, ved Herlandsfossen tilhørende Faus og Hamre Kraftselskap og ved Skaranlegget tilhørende Kristiansund kommunale elverk. Erfaringene herfra var relativt dårlige, samtidig som forsøkene fostret nye ideer om hvordan en kunne forbedre teknikken – som igjen førte til at kostnadene steg. For Tafjord Kraftselskaps del endte en derfor til slutt med det mer konservative alternativet med konstruksjonen av to rørgater i det fri. Det ble også diskutert å bygge selve kraftstasjonen inn i fjellet, slik som ble gjort ved de senere utbyggingene i Tafjordvassdraget, men også dette forslaget ble til slutt forkastet etter som datidens sprengningsteknikk vanskeliggjorde sprengning av store rom i fjell.

Til venstre i bildet ser vi at den nye kraftstasjonen er kommet opp, og at mannskapet har startet arbeidet med rørgaten oppover mot Onilsavatn. I kraftutbyggingens barndom ble rørene laget av trevirke, forsterket med stålbånd rundt for å stå imot trykket. Å bruke stålrør – slik som i Tafjord – ble imidlertid det vanligste, og som en så vidt kan skimte på bildet ble rørene på denne tiden klinket sammen. Senere da sveiseteknologien var bedre utviklet ble så sveisete rør benyttet, da dette var et sikrere og bedre alternativ. Godstykkelsen på rørene var samtidig større nede ved turbinen enn oppe ved inntaket, ettersom trykket nederst var størst. Foto: TAFJORD.
Her er byggingen av rørgaten kommet enda lengre. Helt ytterst til venstre i bildet står Ludvik Fagervoll og helt til høyre Nils G. Tafjord. Foto: Astor Furseths fotoarkiv og TAFJORD.

 

Kilder

  • Een de Amoriza, Silje og Ingrid Myrstad. 2017. Et kraftfullt vågestykke. TAFJORD 100 år. Bergen, John Grieg.
  • Bjørsvik, Elisabeth m. fl. (red.). «Kulturminner i norsk kraftproduksjon». NVE-rapport nr. 52 2013, Norges vassdrags- og energidirektorat.
  • TAFJORDs arkiv: Upublisert manus etter Sigurd Bakke-Fagerberg.