Oppstarten ble svært tøff for Tafjord Kraftselskap. Store økonomiske problemer førte både til forsinkelser og byggestopp, og selskapet slet med å holde hodet over vannet. Bildet er fra kaien som kraftselskapet etablerte i Tafjord for å ta imot materiell og utstyr. Foto: TAFJORD.

 

Konjunkturskifte etter første verdenskrig rammer Tafjord Kraftselskap

Økonomiske problemer kom til å prege den første utbyggingsperioden i Tafjord. Byggestart sammenfalt med avslutningen av første verdenskrig i 1918, og få år etter kom et konjunkturskifte i norsk økonomi med inntektstørke, arbeidsledighet og bankkrise. Investeringsviljen overfor de kommunale kraftutbyggingsprosjektene forsvant over natten, og Tafjord Kraftselskap fikk store problemer med å skaffe lån. Selskapet var imidlertid ikke alene om de økonomiske problemene. Svært mange kraftverk slet og måtte utsette eller skrinlegge viktige byggeprosjekter. For eksempel hadde Nordmørs-kommunene Surnadal, Rindal, Stangvik, Åsskard, Halsa og Valsøyfjord i 1918 fått konsesjon til utbygging av Svorkavassdraget. Nedgangstidene som slo inn i begynnelsen av 1920-årene, gjorde at utbyggingen aldri ble satt i gang, og de involverte kommunene satt igjen med stor gjeld. Tyssa Kraftselskap, som ble opprettet i 1920 for å utnytte ressursene i Tyssefossen i Ørsta, kom heller ikke i gang med utbyggingen før etter andre verdenskrig. For Ålfot Interkommunale Kraftselskap, som etablerte seg i 1918 i nabofylket Sogn og Fjordane, endte det i økonomisk ruin. I Hordaland ble Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap etablert i 1920 av Bergen kommune, 11 andre nabokommuner, Herlandsfoss Kraftverk og Nordhordland Kraftlag, men finansieringsproblemer gjorde at det ikke kunne settes i drift før i 1927.

I så måte ble Tafjord Kraftselskap unikt. Det var ett av svært få interkommunale selskap etablert under og like etter første verdenskrig som klarte seg gjennom 1920-årenes økonomiske vanskeligheter uten større driftsutsettelser eller konkurs.

Det var ingeniøren Sigurd Bakke-Fagerberg (til venstre) som ble ansatt som selskapets første direktør. Han kom til å sette sitt preg på Tafjord Kraftselskap gjennom en årrekke, som direktør i perioden 1917–1954. Mer enn noen annen var Bakke-Fagerberg med på å forme Tafjord Kraftselskap i brytningstiden. Bildet er tatt ved Muldalsfossen 8. juli 1928. Personene til høyre er ukjente. Foto: TAFJORD.

 

Forsinkelser og byggestopp

For Tafjord Kraftselskap resulterte de økonomiske problemene i første omgang i mindre forsinkelser og byggestopp. Selskapets styre arbeidet iherdig i kulissene for å holde hodet over vannet. Vanskelighetene med å skaffe lån i de lokale sparebankene endte til slutt med en nødløsning der selskapet ba eierkommunene om hjelp. Etter hvert fikk selskapet også innvilget et lån hos Norges Bank, før også staten i 1921 bestemte seg for å komme landets mange kriserammede kraftverk til unnsetning. Tafjord Kraftselskap fikk innvilget et statlig lån på 14,6 millioner kroner, men ble samtidig satt under statlig administrasjon. Det ble en tøff start for selskapet, som kom til å slite økonomisk gjennom store deler av mellomkrigstiden.

 

Kilder

  • Een de Amoriza, Silje og Ingrid Myrstad. 2017. Et kraftfullt vågestykke. TAFJORD 100 år. Bergen, John Grieg.
  • TAFJORDs arkiv: Upublisert manus etter Sigurd Bakke-Fagerberg.
  • Tenfjord, Johan Kaare. 1992. Tafjord Kraftselskap 1917–1992. Brattvåg, Hatlehols Trykkeri.
  • Vollan, Odd. 1967. Tafjord Kraftselskap, 1917–1967. Ålesund, Sunnmørspostens trykkeri.