Anleggsarbeidet i gang våren 1918

Da Tafjord Kraftselskap gikk i gang med anleggsarbeidet våren 1918, ble den vesle og isolerte fjordbygda Tafjord preget av hektisk virksomhet. En av de aller første arbeidsoppgavene ble å få etablert et provisorisk anleggskraftverk som kunne skaffe kraft til det videre utbyggingsarbeidet. Det provisoriske kraftverket var klar til bruk nyttårsaften 1918, og kunne da også forsyne de aller fleste husene i Tafjord med strøm. Det må ha vært litt av en overgang for den som var vant til stearinlys og petroleumslamper. For å feire den store begivenheten holdt Tafjord ungdomslag lysfest. Hele bygda var til stede, bortsett fra den stakkars unge maskinisten som måtte stå i kraftstasjonen og passe maskinene. Klokken 11 på kvelden ble det likevel bestemt at strømmen skulle slås av, slik at også han fikk være med på festen. Det fantes ingen andre som kunne avløse ham.

Dette er ett av de aller tidligste bildene som finnes fra anleggsarbeidet i Tafjord, fra 3. juli 1918. Bildet ble trolig tatt i forbindelse med monteringen av det første provisoriske kraftverket som skulle skaffe kraft til det videre utbyggingsarbeidet. Arbeidsgjengen er avbildet i Storesvingen (også kalt «Utsikten»). Vinsjen og taljesystemet vi ser på bildet, var satt opp for å montere anleggkraftverkets ventil opp mot Onilsavatnet. Foto: TAFJORD.
Dette noe utydelige bildet er fra det provisoriske anleggskraftverket, og ble trolig tatt på lille julaften, da en for første gang slapp gjennom vannet. Mannen til venstre er Petter Tafjord, mens han med pipe til høyre i bildet er Ole A. Tafjord. Det ble senere demontert da det hadde gjort nytten som anleggsverk. Foto: TAFJORD.

 

Stor byggeaktivitet og praktiske utfordringer

Tafjords gamle naust og gårdshus fikk selskap av administrasjonsbolig, maskinistbolig, funksjonærbolig, snekkerverksted, mekanisk verksted, smie og arbeidsbrakker. Fra kaien ble det også anlagt en jernbane opp til tomten hvor den første kraftstasjonen – Tafjord 1 – skulle bygges. Dette var den første normalsporede jernbanen i fylket, selv om den ikke var mer enn halvannen kilometer lang.

For transport av materiell fra kaien til kraftstasjonen ble det bygd jernbane, og linjen på halvannen kilometer var den første i Norge med internasjonal sporvidde. Foto: TAFJORD.
Tafjord Kraftselskap satte opp flere nye bygg i Tafjord. Til høyre i bildet ser vi her den nye administrasjonsboligen og til venstre maskinistboligen, avbildet i 1919. Foto: TAFJORD.

De praktiske utfordringene sto i kø. Det fantes ikke telefonforbindelse, så selskapets hovedkontor ble i begynnelsen lagt til nabobygda Sylte i Valldal. Alt av materiell måtte fraktes sjøveien inn til Tafjord, men første verdenskrig var ennå ikke over, og det manglet ofte petroleum til bruk av motorbåt. Det skortet også på alt annet av materiale og mat. Fra memoarene til selskapets første direktør, Sigurd Bakke-Fagerberg, får vi et unikt innblikk i denne første anleggstiden. Mellom annet forteller han hvor vanskelig det var å skaffe mat og husvære til de mange arbeiderne som kom utenbygds fra:

Det har dessverre ikke vært mulig hos innbyggerne i Tafjord å få underbragt så mange arbeidere som opprindelig anntatt. De av innbyggerne i Tafjord påtenkte spisesteder og losjihus er ikke kommet til utførelse. Vi har derfor hatt store vanskeligheter med å holde arbeidere på stedet, likesom også våre funksjonærer har hatt forskjellige ubehageligheter og har måttet underkaste seg ikke så få innskrenkninger. Matforsyningen har likeledes vært skral. Vi har opprettet en egen provianteringsavdeling og innkjøpt og tilberedt forskjellige matvarer for å ha et opplag i tilfelle av at forsyningen skulle stanse …. Enn videre har man innrettet et mindre bakeri med elektrisk bakerovn. Forpleiningsspørsmålet kan dog ikke sies å være løst … Arbeiderne har gjennomgående vært folk fra omegnen. Det har blant de yngre vært tilløp til streikebevegelse, men hittil har vi undgått arbeidsstans.

(Upublisert manus etter Sigurd Bakke-Fagerberg)

Disse to ungguttene kom begge fra Tafjord og fikk arbeid hos kraftselskapet. Gutten til venstre er Ivar Rødal og til høyre ser vi Sigmund Tafjord. Her er de avfotografert mens de holder hopp en rad Hewlet-isolatorer kjøpt inn fra USA. Å bruke isolatorer var fremdeles ganske uvanlig i kraftutbyggingen på denne tiden, så da forsendelsen ankom Tafjord vakte det så stor oppsikt at hendelsen måtte foreviges. Foto: TAFJORD.
Til Tafjord kom det nå anleggsarbeidere fra fjern og nær – fra andre deler av landet, Sverige og Finland. Det var tøffe typer som var vant til hardt arbeid, og ofte dro de fra anlegg til anlegg for å tjene til livets opphold. Selv om en del tafjordinger også fikk arbeid hos kraftselskapet, holdt lokalbefolkningen helst god avstand til de nyinnflyttede anleggsarbeiderne som gjerne brukte den vesle fritiden de hadde til fest og pokerspill. Her er en gjeng arbeidskarer avbildet på bryggen i Tafjord en gang i de første utbyggingsårene. Foto: TAFJORD.

Kilder

  • Een de Amoriza, Silje og Ingrid Myrstad. 2017. Et kraftfullt vågestykke. TAFJORD 100 år. Bergen, John Grieg.
  • TAFJORDs arkiv: Upublisert manus etter Sigurd Bakke-Fagerberg.
  • Tenfjord, Johan Kaare. 1992. Tafjord Kraftselskap 1917–1992. Brattvåg, Hatlehols Trykkeri.