I 1923 ble selskapets første kraftstasjon ferdig bygd, og snart skulle strømmen settes på. Slik gikk vesle Tafjord fra å være en isolert fjordbygd til å bli et kraftsentrum på Sunnmøre. Herfra skulle kraften nå produseres og sendes ut til glede for innbyggere og næringsliv i selskapets tolv eierkommuner.

Til liks med mange andre på denne tiden ble den nye kraftstasjonen i Tafjord bygget i betong. Her er den avfotografert av selveste Anders Beer Wilse i 1922/23. Foto: Anders Beer Wilse / TAFJORD.

Byggingen av kraftstasjonen i Tafjord og installeringen av maskiner og utstyr ble tross økonomiske vansker og leveringsforsinkelser gjennomført uten de altfor store problemene. Kraftstasjonen ble utstyrt med to aggregater på til sammen 15 000 hk. Det ble også installert transformatorer og apparatanlegg for to utgående ledninger – den på 110 kV som ble ført til Nørve og en ledning på 20 kV til forsyning av innbyggerne i Norddal.

Leveringsforsinkelser gjorde at rørledningen fra Onilsavatn ned til kraftstasjonen som egentlig skulle vært ferdig høsten 1921, først var klar våren 1922. Høsten samme året kunne også kraftstasjonens turbiner og generatorer endelig prøvekjøres. Også tunnelgjennomslaget mot Onilsavatn fant sted i august dette året, til stor interesse og spenning fra nærmeste omegn har selskapets direktør Sigurd Bakke-Fagerberg senere berettet i memoarene sine. Direktøren kunne videre fortelle at en for å avlaste inntaksmaskineriet slapp vannet it gjennom et tverrslag. Riktignok i en begrenset mengde, forteller han, men nok til å «rumstere bra i stenmassene fra “tippen” utenfor. Dette i forbindelse med et uhyggelig hyl fra luften i tunnelen som ble presset ut, satte skrekk i Tafjordbygda.»

Til tross for at hendingen satte en støkk i bygdas innbyggere var tunnelgjennomslaget en vellykket affære. Det hadde ikke gått like bra noen måneder tidligere ved veggjennomføringen for 110 kV ledningsutførselen fra kraftstasjonen. Den eksploderte ved første forsøk, og det samme skjedde med reservene. Det tok et helt år å få en ny levering, og derfor kunne heller ikke strømmen settes på før i oktober 1923.

Maskinsalen i det nye kraftverket, trolig fotografert en gang rundt 1925. Foto: TAFJORD.
Maskinsalen sett fra motsatt side med transformatorene i bakgrunnen. Foto: TAFJORD.
Bildet viser den enorme transformatoren i kraftverket. Maskiner og utstyr var generelt store i størrelse, noe som gjorde at kraftstasjonene i denne tidlige fasen av norsk krafthistorie også ble fysisk store bygg. Arkitektene som tegnet dem ga dem gjerne i tillegg et monumentalt og ruvende uttrykk for å understreke de nye kraftstasjonenes betydning. Foto: TAFJORD.

 

Kilder

  • Een de Amoriza, Silje og Ingrid Myrstad. 2017. Et kraftfullt vågestykke. TAFJORD 100 år. Bergen, John Grieg.
  • TAFJORDs arkiv: Upublisert manus etter Sigurd Bakke-Fagerberg.
  • Vollan, Odd. 1967. Tafjord Kraftselskap, 1917–1967. Ålesund, Sunnmørspostens trykkeri.