Kraftkunder på sparebluss

Selskapets tidlige prognoser for distriktets kraftforbruk hadde vært altfor optimistiske. For mens kraftforbruket det første hele driftsåret hadde vært tilfredsstillende, sank det deretter årlig. I de harde mellomkrigsårene måtte Tafjord Kraftselskap arbeide hardt for å øke kundenes kraftforbruk. Både den høye arbeidsledigheten og problemene i den norske industrien gjorde at etterspørselen etter kraft var minimal over hele landet. Folk sparte på det meste, også på strømmen. I tillegg viste målinger at kraftforbruket i nedslagsfeltet til Tafjord Kraftselskap lå under landsgjennomsnittet. I hele Tafjord Kraftselskaps forsyningsområde hadde eierkommunene store problemer med å få avsetning på kraften. Og spesielt i Ålesund kommune gjaldt dette både den alminnelige forsyningen til innbyggerne og forsyningen til byens industribedrifter. Spesielt førte lave eksportpriser på klippfisk til at kommunens elektriske klippfisktørkerier i årene 1929–1932 reduserte kraftforbruket sitt med hele 63,5 prosent til fordel for andre og billigere energikilder som kull. I tillegg var det et synkende kraftforbruk i Ålesund bys bakerier, som også til dels var forsynt med kraft fra Tafjord. Nedgangen utgjorde et så betydelig inntektstap for kraftselskapet at en etter forslag fra Ålesund Elektrisitetsverk gikk inn for å tilby disse næringene spesialtariffer. Andre forsøk på å bedre selskapets økonomiske situasjon var salg av kraft til kommuner som Averøy, Misund, Aukra og Ørskog, i tillegg til salg av spillkraft. Kraftselskapet ga også tilskudd til husholdninger som kjøpte seg elektrisk komfyr og varmtvannsbereder.

I mellomkrigstiden ga Tafjord Kraftselskap tilskudd til husholdninger som gikk til innkjøp av elektrisk komfyr. Foto: TAFJORD.

 

Store økonomiske vanskeligheter for selskapet

Bunnrekorden for kraftforbruket ble satt i årene 1932–1934, og på dette tidspunktet så det virkelig mørkt ut for selskapet. I sakspapirene til selskapets styremøte den 27. oktober 1933 er den økonomiske situasjonen første sak på agendaen, og det er dyster lesning:

Dessverre er forutsetningene for akkorden i 1930 brutt sammen. Inntektene av kraftsalget er gått ned i en grad som man den gang holdt for utenkelig, og de enkelte kommuner ansees heller ikke i den stilling at de ved direkte tilskudd kan bidra til å forøke inntektene. – Ålesund kommune har ikke innbetalt underbalansen for 1931–32, og vi skylder forfalne renter og avdrag til Staten og Kommunalbanken pr. 1. juli 1933 161 000 kr. Og pr. 1. okt. 1933 179 000 kroner. Vi har søkt Finansdepartementet om renteutsettelse, men vi har ikke fått noe endelig svar. […] Hvordan det vil stille sig med kraftleieinntektene vet vi ikke. Hovedårsaken til nedgangen er selvfølgelig tidene. – Styret er av den oppfatning at elektrisiteten for lenge siden har sluttet å være noen luksusartikkel, og at elektrisitetsprisene ikke kan komme lavere ned til almindelig husholdningsbruk og til drivkraft.

(Sakspapirer for styremøte 27. oktober 1933)

Fra 1936 begynte så de økonomiske pilene å peke oppover igjen for norsk økonomi, og Tafjord Kraftselskap opplevde endelig en stigende etterspørsel etter kraft. Likevel var det først i 1938/39 at forbruket kom opp igjen til samme nivå som i selskapets første driftsår. Ved inngangen til andre verdenskrig sto dermed selskapet økonomisk sett bedre rustet enn noensinne, og den sammenhengende økonomiske krisen selskapet hadde vært preget av helt siden starten, var endelig over.

Med økende kraftsalg og lysere tider i vente, installerte Tafjord Kraftselskap i 1938 et tredje aggregat i kraftstasjonen i tillegg til at det ble bygget ny rørgate. De tre aggregatene var på til sammen 23 411 kW eller 32 000 hk. Foto: TAFJORD.

 

Kilder

  • Een de Amoriza, Silje og Ingrid Myrstad. 2017. Et kraftfullt vågestykke. TAFJORD 100 år. Bergen, John Grieg.
  • Faugli, Per Einar. 2012. «Vann- og energiforvaltningen – glimt fra NVEs historie», NVE-rapport nr. 26, 2012, Norges vassdrags- og energidirektorat.
  • Kleiva, Ivar. 1975. Grunn og gror. Norddal Bygdebøker, band III, Kultursoge. Bergen, Boktrykk.
  • TAFJORDs arkiv: Styresak 11/32, 29. februar 1932.
  • TAFJORDs arkiv: Upublisert manus etter Sigurd Bakke-Fagerberg.
  • TAFJORDs arkiv: Sakspapirer for styremøte 27. oktober 1933.
  • Tenfjord, Johan Kaare. 1992. Tafjord Kraftselskap 1917–1992. Brattvåg, Hatlehols Trykkeri.
  • Vollan, Odd. 1967. Tafjord Kraftselskap, 1917–1967. Ålesund, Sunnmørspostens trykkeri.