Store utfordringer

Andre verdenskrig bød på betydelige utfordringer for Tafjord Kraftselskap. Den tyske okkupasjonsmakten viste generelt stor interesse for norsk vannkraft, med målsetting om å øke kraftproduksjonen i landet med tanke på å framstille aluminium til våpen- og flyproduksjon. Tyskerne ville også ha tilgang til kraften i Tafjord, og i 1942 ble selskapets lovlige styre avsatt og erstattet med et som var okkupasjonsvennlig. I all hemmelighet ble imidlertid kontakten mellom det avsatte styret og selskapets administrasjon opprettholdt gjennom hele krigen. Likevel ble administrasjonen kritisert for å ha bidratt til å «holde hjulene i gang», og det ble hevdet at den heller burde ha lagt ned eller sabotert kraftforsyningen slik at okkupasjonsmakten ikke kunne dra nytte av den.

 

Økt kraftetterspørsel

Etterspørselen etter kraft fortsatte å øke gjennom krigsårene, og selskapet fikk plutselig store utfordringer med å levere nok kraft til kjøperne. Det private strømforbruket steg betydelig ettersom det ble vanskeligere å kunne nyttiggjøre seg andre energikilder. I tillegg førte en ekspansjon i mange av Ålesunds største bedrifter i begynnelsen av krigen til at kraftetterspørselen steg ytterligere. Den tyske okkupasjonsmakten skulle også ha sitt. Dette var en situasjon som sto i sterk kontrast til mellomkrigstidens, da kraftselskapet hadde måttet drive aktiv markedsføring for å få folk til å bruke elektrisk energi. Samtidig som etterspørselen økte, ble krigsårene preget av en lengre periode med lite nedbør i Tafjordfjellene. Konsekvensen ble at det måtte innføres kraftrasjonering, og den måtte faktisk opprettholdes til langt inn i etterkrigstiden.

I lys av den stadig stigende etterspørselen innførte styret i begynnelsen av krigen en ny strategi som kom til å markere et epokeskifte i Tafjord Kraftselskaps historie. Hovedmålsettingen hadde fram til da vært å sikre nok kunder som ville kjøpe den ledige kraften, men i 1941 vedtok styret det som sin uttalte målsetting at selskapet fra da av skulle arbeide for å øke kraftproduksjonen.

 

Vedtak om ny kraftstasjon

I 1943 vedtok styret at det skulle bygges en ny kraftstasjon – Tafjord 2. Denne skulle utnytte det 390 meter høye fallet i Tafjordvassdraget fra Heimste Kaldhussætervatnet til Onilsavatnet, som ville gi 55 000 hestekrefter. Tafjord 2 skulle bygges så snart som mulig, men så lenge krigen varte, viste det seg svært vanskelig å skaffe både materiell og arbeidskraft.

 

Kilder

  • Een de Amoriza, Silje og Ingrid Myrstad. 2017. Et kraftfullt vågestykke. TAFJORD 100 år. Bergen, John Grieg.
  • TAFJORDs arkiv: Upublisert manus etter Sigurd Bakke-Fagerberg.
  • Vollan, Odd. 1967. Tafjord Kraftselskap, 1917–1967. Ålesund, Sunnmørspostens trykkeri.