Mer kraft

I 1943 vedtok styret at det skulle bygges en ny kraftstasjon – Tafjord 2. Denne skulle utnytte det 390 meter høye fallet i Tafjordvassdraget fra Heimste Kaldhussætervatnet til Onilsavatnet, som ville gi 55 000 hestekrefter. Tafjord 2 skulle bygges så snart som mulig, men så lenge krigen varte, viste det seg svært vanskelig å skaffe både materiell og arbeidskraft. Prosjektet krevde også betydelig planlegging, og først i 1948 kunne arbeidet derfor settes i gang for alvor.

 

Eksperimentering med ny teknologi

Tafjord Kraftselskap tok i bruk en relativt ny teknologi i arbeidet med prosjektet, hvor sirkulære trykksjakter ble sprengt på skrå oppover fra kraftstasjonen som ble lagt inn i fjellet ved Onilsavatnet. Rørgatene fikk litt mindre tverrmål enn tunnelen, og mellomrommet mellom fjell og rør ble fylt med betong. Store framskritt i teknologi og utvikling av utstyr for fjellsprenging i årene etter krigen gjorde at det å bygge trykksjakter og kraftstasjoner inne i fjellet framsto som en billigere løsning enn den tidligere bruken av rørgater og kraftstasjon i terrenget. Sammen med Lysebotn Kraftverk var Tafjord Kraftverk et av de første selskapene til å ta i bruk denne teknikken i Norden.

Tafjord 2 ble utstyrt med to doble Pelton-turbiner på 18 400 hestekrefter, tilkoblet hvert sitt aggregat. Stasjonen ble satt i drift med det første aggregatet i 1952, og det andre i 1955.

Krigen var nylig over, og Tafjord Kraftselskap satset på innkjøp av overskuddsmateriell, slik som denne beltebilen. Den ble brukt til transport opp til Storflåna i forbindelse med Tafjord 2-utbyggingen, og akkurat her var det en ventil som skulle fraktes. Bildet er tatt rundt 1950, og fra venstre ser vi Ole P. Tafjord, Ottar Berdal og Arne P. Tafjord. Bakerst på bildet til høyre er Albert Tafjord, Nikolai Skaar og Aslaug Bakke-Fagerberg. De to mennene helt til høyre i bildet er ukjente. Foto: TAFJORD.
Arbeid ved Tafjord 2-anlegget i begynnelsen av 1950-årene. Bildet er trolig fra det øverste tverrslaget ved Kvilebakken. Anleggsarbeideren med pipe til høyre i bildet kan være Alfred Tafjord. Foto: TAFJORD.
Også dette bildet er fra arbeidet på Tafjord 2-anlegget og viser trolig innstøpingen av en stålfôring i en tappetunnel. Foto: TAFJORD.
«Tafjord 2-utbyggingen representerte slutten på ‘rallar-tida’. Og det var tøffe tyer som arbeidet på anlegget», skrev Tafjord Kraftselskaps informasjonsarbeider Johan Kaare Tenfjord til dette bildet i selskapets jubileumsbok fra 1992. Foto: TAFJORD.

 

Kilder

  • Een de Amoriza, Silje og Ingrid Myrstad. 2017. Et kraftfullt vågestykke. TAFJORD 100 år. Bergen, John Grieg.
  • Vollan, Odd. 1967. Tafjord Kraftselskap, 1917–1967. Ålesund, Sunnmørspostens trykkeri.
  • Tenfjord, Johan Kaare. 1992. Tafjord Kraftselskap 1917–1992. Brattvåg, Hatlehols Trykkeri.