En mer rasjonell kraftforsyning

I takt med den norske kraftutbyggingen så en etter hvert flere steder i landet behovet for å kunne samarbeide om kraftleveransene. De lokale distribusjonsnettene hadde sine begrensninger, mens en gjennom samkjøring i felles ledningsnett kunne oppnå en mer rasjonell produksjon og bedre leverings- og driftssikkerhet til større områder. Tidligst ute var en på Østlandet, der lokale kraftprodusenter allerede i 1918 innledet et samarbeid som i 1932 resulterte i etableringen av foreningen Samkjøringen.

For Tafjord Kraftselskaps vedkommende kom spørsmålet om samkjøring opp i slutten av 1950-årene. Bakgrunnen var at de mange større og mindre kraftverkene som var blitt etablert i regionen før og etter andre verdenskrig, var helt uten innbyrdes forbindelser. Dette var en situasjon som framsto som problematisk i lys av 1950-årenes økende kraftetterspørsel. Den sto i veien for en mer rasjonell, sikker og stabil kraftforsyning som samfunnet fra da av krevde.

 

Vestlandske Kraftsamband etableres

I 1955 ble derfor LL Vestlandske Kraftsamband stiftet, med formål om å samkjøre og sikre en mer rasjonell utnyttelse av kraftkildene i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Vestlandske Kraftsamband var organisert etter andre norske samkjøringsorganisasjoner. Selskapet eide ikke samkjøringslinjene, det var det kraftselskapene selv som gjorde. Selskapets mandat var å tilrettelegge for kraftoverføring.

Det ble imidlertid kraftselskapene i Sogn og Fjordane som kom til å ha størst påvirkning på hvordan den nye samkjøringsorganisasjonen skulle drives. Det var derfra mesteparten av kraften kom fra, og kraftselskapene fra Sogn og Fjordane fikk også flertallet i organisasjonens styre. Tafjord Kraftselskap tilsluttet seg derfor ikke samarbeidet i første omgang

I det videre samkjøringsarbeidet på Vestlandet ble det i 1958 organisert et møte mellom representanter fra Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylke, Norges vassdrags- og energivesen (NVE), Tafjord Kraftselskap og en rekke andre kraftselskap i regionen. Årsaken til møtet var at Tussa Kraft på Søre Sunnmøre året før hadde søkt om statlige midler til byggingen av en sambandsledning mellom Tussa Kraft og kraftverkene i Sykkylven og Stranda. På møtet ble det nedsatt et utvalg som skulle undersøke mulighetene for en framtidig samkjøring mellom Vestlandske Kraftsamband og kraftverkene nordover til og med Tafjord, og sørover til og med Sognekraft. Det ble også lagt planer for en framtidig stamlinje gjennom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

En sterkt ramponert høyspent mast på Alvikneset i Tafjorden fotografert i 1963. Trolig tatt av snøskred. Foto: Astor Furseths fotoarkiv.

I Tafjord Kraftselskap var en positiv til retningen samarbeidet tok. Selskapet slet med underskudd av kraft om vinteren og overskudd om sommeren. Variasjonen i gode og dårlige vannår var problematisk, og det gjaldt å disponere ressursene slik at magasinene holdt vårknipa ut. Noen suppleringskraft fantes ikke. Samkjøring over de nye stamlinjene ville løse dette problemet.

 

Bygging av stamlinjer og reorganisering av Vestlandske Kraftsamband

De nye planene fikk også støtte fra statlig hold, med løfter om betydelige bevilgninger til byggingen av stamlinjer. Forutsetningen var at det ble dannet et eget samkjøringsselskap som kunne ta seg av bygging og drift. I 1959 ble derfor Vestlandske Kraftsamband omorganisert til et aksjeselskap og fikk utvidet mandat. Sambandet skulle altså ikke lenger bare legge til rette for samkjøring av kraft, men også stå som eier av og ha ansvaret for bygging og drift av de nye stamlinjene. I Sogn og Fjordane var mange imot denne reorganiseringen, og flere av kraftselskapene forlot samarbeidet i protest. For Tafjord Kraftselskap ble reorganiseringen derimot så viktig at selskapet ønsket å investere betydelig på eiersiden. Etter staten ble Tafjord Kraftselskap den nest største aksjeholderen i det nye samkjøringsselskapet.

 

Koblet på omverdenen

I 1962 sto første del av den planlagte stamlinjen ferdig mellom strekningen Giskemo og Haugen. En ny milepæl kom i 1966 da Vestlandske Kraftsamband gjennom Aura Kraftverk kunne kobles sammen med nettet til Nordenfjeldske Kraftsamband i Midt-Norge. Og i oktober 1967 var også endelig hele den nye stamlinjen fra Giskemo på Sunnmøre til Fardal ved Sogndal klar til drift. Fra å være en lokal kraftleverandør ble Tafjord Kraftselskap fra da av bokstavelig talt koblet på omverdenen.

 

Kilder

  • Bjørsvik, Elisabeth m. fl. (red). «Kulturminner i norsk kraftproduksjon». NVE-rapport nr. 52 2013, Norges vassdrags- og energidirektorat.
  • Een de Amoriza, Silje og Ingrid Myrstad. 2017. Et kraftfullt vågestykke. TAFJORD 100 år. Bergen, John Grieg.
  • Heggenhougen, Rolv (red). 1982. Samkjøringen av kraftverkene i Norge 1932–1982. Oslo, Samkjøringen.