Gigantprosjekt

Det nye prosjektet representerte en betydelig ekspansjon i selskapets kraftproduksjon. Det første byggetrinnet omfattet etableringen av kraftstasjonen Tafjord 4 med en installasjon på 100 megawatt, regulering og overføring fra Grønvatnet, regulering av Veltdalsvatnet, regulering av Zakariasvatnet og overføring av Muldalen. Ved byggestart var det anslått at Tafjord 4 ville få en produksjon på ca. 400 millioner kilowattimer i et middels år. Dette var mer enn dobbelt så mye som Tafjord 1, 2 og 3 produserte til sammen.

Tafjord 4-utbyggingen utgjorde et betydelig naturinngrep og vakte i forkant sterke reaksjoner fra både naturvern- og turistforeninger. Da anleggsstøvet etter hvert hadde lagt seg, fikk Tafjord Kraftselskap og Ålesund–Sunnmøre Turistforening likevel til et godt samarbeid. Kraftselskapets nye vei opp til Zakariasdammen gjorde nemlig området langt mer tilgjengelig enn før. Turistene kunne ta seg opp med bil til dammen, og derfra gå videre inn i fjellheimen. Med sin imponerende konstruksjon ble Zakariasdammen også en turistattraksjon i seg selv. Foto: TAFJORD.

 

Høy prislapp

Prislappen på prosjektet var anslått til 120 millioner kroner. I dette beløpet var det i tillegg til selve utbyggingen også inkludert en utvidelse og ombygging av kraftselskapets linjenett og Nørve transformatorstasjon. Av egne midler kunne kraftselskapet skaffe til veie 13 millioner kroner, slik at lånebehovet ble på 107 millioner kroner. Det var ingen selvfølge at prosjektet lot seg finansiere, en hørte om nok av andre kraftselskap som måtte til utlandet for å skaffe lån til skyhøye renter. Tafjord Kraftselskaps fordel var at Tafjord 4-utbyggingen sto høyt på NVEs prioriteringsliste, på grunn av den prekære kraftsituasjonen i fylket. Så selv om lånemulighetene var usikre, banet likevel NVEs støtte vei for en noe enklere finansieringsprosess. Spesielt gjaldt dette partialobligasjonspantelånet på 30 millioner kroner som ble innvilget i 1965 med tillatelse fra Finansdepartementet, i tillegg til lånet på 2 millioner kroner fra Norges Kommunalbank.

Tre gårder måtte legges under vann i forbindelse med oppdemmingen av Zakariasvatnet. Her ser vi at rivingen er i gang på de to brukene i Nedste Rødal. Foto: TAFJORD.

Obligasjonslånet ble delt i to puljer. Det første ble lagt ut til tegning i juni 1966 og var på 15 millioner kroner. Lånevilkårene var 5,5 prosent rente med avdragsfrihet de første 4 årene. Sunnmøre Kredittbank sto for garantikonsortiet som skulle sikre låneopptaket. Problemet kom da Tafjord Kraftselskap senere samme år skulle løse ut den andre halvdelen av obligasjonslånet. Selskapet fikk store vansker med å finne nye garantister for lånet, og den økonomiske situasjonen ble prekær ettersom en måtte betale avdrag på bestilte maskindeler for å holde anleggsarbeidet i gang. I mangel på garantister ble lånesummen til slutt redusert til 10 millioner kroner, der Postbanken gikk med på å garantere for halvparten. Den finansielle situasjonen bedret seg da NVE igjen kom på banen og anbefalte Norges Kommunalbank å innvilge selskapet et nytt lån på 5 millioner. I mai 1967 hadde selskapet fått innvilget lån til Tafjord 4-utbyggingen på til sammen 47 millioner kroner, og den resterende finansieringen kom på plass etter hvert.

Det tok om lag tre år å fullføre den imponerende Zakariasdammen, som kom til å vekke stor oppmerksomhet både i og utenfor landets grenser. Dette var den største buedammen i Nord-Europa. Arbeidet startet i juli 1966 og var ferdig i desember 1969. Foto: TAFJORD.
Med sine 95 meter fra bunnen av det smale Nedstedalsjuvet fikk Zakariasdammen litt av noen dimensjoner. Dammens kompliserte geometriske utforming krevde 20 000 kvadratmeter med betong. Den nederste konstruksjonsdelen ble gjort seks meter tykk. Den dobbeltkrummede damtoppen som skulle hvile oppå på denne massive bunnen, ble gjort omtrent fire meter tykk nederst og over én meter tykk helt øverst. Foto: TAFJORD.

 

Byggingen

De bygningsmessige arbeidene med Tafjord 4 ble delt i to entrepriser. Den ene entreprisen omfattet kraftanlegget, overføringstunnelen fra Muldal og halve driftstunnelen fra Zakariasvatnet. Den andre entreprisen inkluderte damanlegget ved Zakariasvatnet og øvre del av driftstunnelen. Av de innkomne anbudene ble det opprettet kontrakt med Betongbygg A/S fra Kristiansand for utførelsen av kraftanlegget og med Høyer-Ellefsen A/S fra Oslo om ferdigstillelse av Zakariasdammen. Overføring av vann fra Grønvatnet og regulering av Veltdalsvatnene ble utført av kraftselskapet selv, som også bygde vei fra Zakariasvatnet til Øvste Rødal og taubane derfra til Koppane. Arbeidet ble satt i gang i august 1966.

Selve kraftverket Tafjord 4 ble bygd nede i Tafjordbygda, omtrent 300 meter inne i fjellet ved fjorden. Bildet viser maskinhallen i den ferdige kraftstasjonen. Foto: TAFJORD.

Utenfor adkomsttunnelen til Tafjord 4 ble det satt opp en egen driftssentral der det ble etablert fjernstyring av kraftverket og overvåkning av Tafjord 1 og 2. Det ble også lagt opp til muligheter for fjernstyring av Tafjord 3 ved senere tidspunkt. Foto: TAFJORD.

Tafjord 4 ble installert med to Francis-turbiner på 70 000 hestekrefter hver, to generatorer på 65 000 kilovoltampere hver og to transformatorer på 60 000 kilovoltampere hver. Fra maskinsalen ble det etablert en horisontal tunnel på rundt 70 meter der det ble montert og innstøpt et rør som skulle fordele vannet til de to turbinene. Ved enden av røret var det et steinfang. Derfra gikk det en råsprengt trykksjakt på 500 meter med et tverrsnitt på 16 kvadratmeter. På dette tidspunktet var dette det anlegget i verden med råsprengt trykksjakt med størst vanntrykk. Sjakten hadde en helling på 45 grader, og på toppen av den ble det montert en automatisk rørbruddsventil. Foran ventilkammeret ble det sprengt ut et nedre svingkammer, en stigesjakt og fra toppen av denne et øvre svingekammer. Fra det nedre svingekammeret fordelte tunnelsystemet seg med en tilløpstunnel til Zakariasvatnet og en overføringstunnel til Muldalen. Driftstunnelen ble 4,3 kilometer lang. Ved Zakariasvatnet ble det montert en stengeventil slik at driftstunnelen kunne tørrlegges om ønskelig.

Etter noen forsinkelser var anlegget klart for prøvedrift i oktober 1968. Det første aggregatet i Tafjord 4 ble endelig satt i ordinær drift 22. november 1968, og det andre aggregatet året etter.

 

Kilder

  • Een de Amoriza, Silje og Ingrid Myrstad. 2017. Et kraftfullt vågestykke. TAFJORD 100 år. Bergen, John Grieg.
  • TAFJORDs arkiv: Årsberetning og regnskap for 1967 og 1968.
  • Tenfjord, Johan Kaare. 1992. Tafjord kraftselskap 1917–1992. Brattvåg, Hatlehols Trykkeri AS.