På leting etter nye kraftkilder

Allerede tidlig i 1960-årene hadde selskapets prognoser vist at det til tross for full utbygging av Tafjordvassdraget ville bli behov for stadig mer kraft i regionen. Parallelt med utbyggingen av Tafjord 4 og 5 hadde selskapet følgelig begynt å se seg om etter nye kraftkilder i andre områder. Utfordringen var at det hverken i Møre og Romsdal eller nabofylkene fantes særlig mange vannkraftkilder igjen som egnet seg for utbygging. Det ble en hard kamp over de siste vannressursene, for Tafjord Kraftselskap var langt fra alene om å ville ha hånd om disse.

I 1960-årene kjøpte Tafjord Kraftselskap 20 prosent av fallrettighetene i Øvre Otta i Oppland fylke, men det kom til å drøye mange tiår før selskapet fikk utnyttet disse. Da Statskraftverkene, som statens kraftselskap da het, omtrent på samme tid fremmet forslag om bygging av Grytten Kraftverk, kom også Tafjord Kraftselskap inn på eiersiden der. Ålesund kommune eide nemlig fallrettighetene til Glutraelva, og overlot disse til Tafjord Kraftselskap. Glutra utgjorde 12 prosent av beregningsgrunnlaget for det planlagte Grytten Kraftverk, og som vederlag for fallrettighetene fikk Tafjord Kraftselskap en tilsvarende eierandel i det nye kraftverket.

Selv med Tafjordvassdraget ferdig utbygget, var det stadig behov for mer kraft i regionen.

 

Grytten kraftverk

Med dette prosjektet ble imidlertid Tafjord Kraftselskap en sentral aktør i det som for ettertiden har stått igjen som en av de mest kontroversielle vannkraftutbyggingene i Norge. Utbyggingen av Grytten kraftverk skapte et enormt engasjement, spesielt fordi planene inkluderte tørrlegging av den spektakulære Mardalsfossen. Sommeren 1970 tok naturvernere for første gang i bruk sivil ulydighet i kampen mot utbyggingen av et norsk vassdrag. Den såkalte Mardøla-aksjonen ble en viktig ideologisk markering som skapte grunnlaget for økt debatt om norsk vannkraftutbygging og fikk stor betydning for det videre arbeidet til den norske natur- og miljøbevegelsen. Utbyggingen ble likevel gjennomført, og kraftverket satt i drift i 1975. Grytten kraftverk ble lagt inn i fjellet ved foten av Romsdalshorn og hadde en forventet årsproduksjon på 585 millioner kilowattimer. Utbyggingen omfattet en fellesutbygging av elver fra nedbørsfeltene i fjellområdet mellom Eikesdalen og Romsdalen, med Grøttavatnet i Glutra som hovedmagasin. I et middels vannår utgjorde eierandelen i Grytten Kraftverk for Tafjord Kraftselskap 69 millioner kilowattimer.

 

Rauma/Ulvåa

I 1972 gikk Tafjord Kraftselskap inn i etableringen av Møre og Romsdal kraftselskap, med sikte på utbygging av Rauma/Ulvåa med en produksjon på omkring 1,2 milliarder kilowattimer. Tafjord Kraftselskap ble den nest største aksjonæren i selskapet, nest etter fylkeskommunen selv. Også denne utbyggingen ble gjenstand for en opphetet politisk debatt, ettersom området en ønsket konsesjon for, representerte et av de få gjenværende uberørte naturområdene igjen i fylket. Motstanderne hevdet at Rauma både ville bli ødelagt som en av landets beste lakseelver, og at villreinstammen i reguleringsområdet nærmest ville forsvinne. I motsetning til kalkylene til aktørene som presset på for utbygging, viste også motstandernes prognoser for framtidig energibruk at kraftbehovet i Møre og Romsdal var langt mindre akutt enn en faktisk skulle ha det til. Aksjonen mot utbyggingen krevde vern av hele vassdraget, og fikk etter hvert majoriteten av lokalbefolkningen med seg. Etter lang strid ble Rauma/Ulvåa varig vernet, og utbyggingsplanene stoppet.

Alt i alt ga Tafjord Kraftselskaps leting etter nye vannkraftkilder ut over eget område forholdsvis beskjedne resultater. I 1984 markerte også ferdigstillelsen av Tafjord 5 den definitive slutten på flere tiår med storstilt utbygging i Tafjordvassdraget. Med fem kraftstasjoner i drift hadde selskapet en årlig produksjonskapasitet på 1 milliard kilowattimer.

 

Kilder

  • Een de Amoriza, Silje og Ingrid Myrstad. 2017. Et kraftfullt vågestykke. TAFJORD 100 år. Bergen, John Grieg.
  • Adresseavisen: «Kampen om kraften», 6. januar 1970.
  • Adresseavisen: «Striden tilspisses om regulering av vassdrag», 29. november 1976.
  • Nilsen, Yngve. 2008. «Ideologi eller kompleksitet? Motstand mot vannkraftutbygging i Norge i 1970-årene», Historisk tidsskrift 01/2008 (volum 87).
  • Sekne, Ivar og Lars Thue. 2011. De temmet vannet. Statskrafts tekniske kulturhistorie. Oslo, Universitetsforlaget.
  • Tenfjord, Johan Kaare. 1992. Tafjord Kraftselskap 1917–1992. Brattvåg, Hatlehols Trykkeri.
  • Vollan, Odd. 1967. Tafjord Kraftselskap, 1917–1967. Ålesund, Sunnmørspostens trykkeri.