Mot et landsdekkende forsyningssystem

Kraftpolitiske krefter arbeidet i 1970- og 1980-årene intensivt for å få på plass en landsdekkende samkjøring av norsk kraftforsyning, og resultatet kom til å bety store endringer for Tafjord Kraftselskap.

Selskapet hadde allerede i 1959 sluttet seg til Vestlandske Kraftsamband, som var ett av flere regionale samkjøringsselskap. I 1971 dannet så de regionale samkjøringsselskapene sammen med Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen én felles forening – Samkjøringen av kraftverkene i Norge.

De eksisterende overføringslinjene hadde betydelige svakheter, ble det hevdet. Både norske husholdninger og norsk industri krevde stadig mer energi, og i framtiden ville det bli en utfordring å sørge for en tilfredsstillende kraftleveranse til alle. Også internasjonale forhold pekte mot behovet for en mer rasjonell bruk av kraftressursene, som oljekrisen i 1973/1974, som tydeliggjorde hvor avhengig det norske samfunnet var blitt av tilgang til ulike former for energi. Konklusjonen var at den norske kraftforsyningen måtte optimaliseres og sikres bedre, hovedsakelig gjennom en skjerpet overvåkning og analyse av kraftsystemet og en nasjonal samkjøring av kraftleveringen.

Vaktingeniør Alf Knutsen overvåker kraftstasjonene fra driftssentralen i Tafjord som ble etablert i forbindelse med Tafjord 4. Bildet er tatt en gang etter 1982. Foto: TAFJORD.

 

Inndeling i regionssentraler og gruppesentraler

Gjennom 1970-årene utarbeidet derfor Samkjøringen et nytt, landsdekkende driftssystem med én overordnet landssentral og fire regionsentraler med underordnede gruppesentraler. Tafjord Kraftselskaps forsyningsområde ble utpekt som et av gruppesentralområdene i det som ble kalt driftsregion 3 med hovedkontor i Trondheim. De nye gruppesentralene sto nederst på rangstigen i et hierarkisk kontrollapparat, og gruppesentralenes viktigste oppgave skulle være å sikre informasjonsflyt oppover i systemet. Fra Tafjord Kraftselskaps gruppesentral skulle det blant annet sendes kontinuerlig oversikt og prognoser over kraftproduksjon, forbruk og overføringstap i Tafjord-nettet. Slik skulle regionsentralen og landssentralen gjøres i stand til å vurdere de store linjene i driftsbildet, og foreta både korttids- og langtidsanalyser som sikret en best mulig utnyttelse av vannkraften på landsbasis. Tafjord Kraftselskap skulle fremdeles selv ivareta alt som hadde å gjøre med den tekniske driften og vedlikeholdet av egne stasjoner og nett.

 

Betydelige driftsendringer for Tafjord Kraftselskap

For Tafjord Kraftselskaps del var det antatt at nyorganiseringen ville bidra til å sikre en bedre kraftoverføring og registrering av data, i tillegg til å bety en ytterligere styrking av selskapets beredskap ved driftsproblemer. Samtidig kom etableringen av gruppesentralen til å medføre betydelige endringer i den daglige driften av selskapet. Fra et teknisk perspektiv betød etableringen økt bruk av fjernstyring og automatikk i arbeidshverdagen. Selv om Tafjord Kraftselskap hadde vært relativt tidlig ute med å overvåke kraftverkene sine fra den felles driftssentralen i Tafjord, innebar nyorganiseringen en betydelig oppgradering til det aller siste innen datakommunikasjon og teknologi. Det igjen stilte store krav til de ansattes kompetanse.

Like viktig for den daglige driften ble imidlertid den fysiske plasseringen av gruppesentralen. Spørsmålet ble om den skulle bygges i tilknytning til den allerede eksisterende kontrollstasjonen i Tafjord, eller om den skulle legges ved en av transformatorstasjonene i Nørve eller Holen. Et argument for å plassere gruppesentralen i Tafjord var at den på denne måten ville være sentralt plassert i forhold til produksjonsstedet for kraften. Dette ville også bety mange nye arbeidsplasser i bygda.

Det nye administrasjonsbygget i Holen representerte en ny hverdag for Tafjord Kraftselskap da det sto ferdig bygd i 1982. I 1984 var også den nye gruppesentralen klar til bruk. Foto: TAFJORD.
Da det endelig ble besluttet at den nye gruppesentralen skulle etableres i Holen, innebar dette en forflytning av sentrale oppgaver fra produksjonsstedet Tafjord til selskapets administrasjon i Ålesund. Samtidig stilte bruken av ny teknologi nye krav til selskapets ansatte. Ludolf Kaldhussæter var en av dem som var med på flyttelasset fra driftssentralen i Tafjord til Holen, og her er han avbildet i den nye gruppesentralen i mai 1984. Som operatør av det nye systemet hadde Kaldhussæter full oversikt over magasinfyllingen, vannveiene og strømforsyningsnettet, og kunne kun ved hjelp av den lille spaken på kontrollpanelet styre kraftstasjonenes magasintapping. Foto: TAFJORD.

Problemet var imidlertid at etableringen av gruppesentralen i Tafjord også fordret at selskapets administrasjon måtte flyttes dit fra kontorene i Ålesund sentrum. Dette var for å kunne sikre en effektiv informasjonsflyt både innad i selskapet og oppover i systemet til Samkjøringens regionsentral i Trondheim. Både styret i Tafjord Kraftselskap og administrasjonen anså imidlertid dette som lite aktuelt. Tafjord var ikke sentralt nok, og gruppesentralen burde ligge i tyngdepunktet av forsyningsområdet lenger ut mot kysten heller enn ved produksjonsstedet ble konklusjonen. Selskapet hadde allerede en stor og egnet tomt i Holen i Ålesund, og til slutt ble det følgelig bestemt å samle administrasjon og gruppesentral der. Det ble også bestemt at den eksisterende driftssentralen i Tafjord fremdeles skulle opprettholdes i tillegg til den nye gruppesentralen, som en ekstra sikkerhet i driftssystemet.

For Tafjord Kraftselskap førte altså det nye, landsdekkende samkjøringssystemet til en samling og sentralisering av selskapets oppgaver. Det resulterte med andre ord i en betydelig forskyvning av selskapets tyngdepunkt fra produksjonssenteret Tafjord til administrasjonssenteret Ålesund.

 

Kilder

  • Een de Amoriza, Silje og Ingrid Myrstad. 2017. Et kraftfullt vågestykke. TAFJORD 100 år. Bergen, John Grieg.
  • Sekne, Ivar og Lars Thue. 2011. De temmet vannet. Statskrafts tekniske kulturhistorie. Oslo, Universitetsforlaget.
  • Thue, Lars og Harald Rinde. 2001. Samarbeidets kraft. Elforsyning og bransjeorganisering 1901–2001. Oslo, Energi Forlag.
  • TAFJORDs arkiv: Brev til Tafjord Kraftselskap om Samkjøringens behov for informasjon fra Tafjord gruppesentral. 10. januar 1978.
  • TAFJORDs arkiv: Systemanalyse. Tafjord Kraftselskaps fremtidige driftsopplegg. Rapport fra prosjektgruppe for vurdering av behov for gruppesentral i TKs forsyningsområde. 1. juni 1976.
  • TAFJORDs arkiv: Brev til Tafjord Kraftselskap om Samkjøringens behov for informasjon fra Tafjord gruppesentral. 10. januar 1978.
  • TAFJORDs arkiv: Utgiftsfordeler i felles gruppesentraler. PM nr. 15 1976.
  • TAFJORDs arkiv: Systemanalyse. Tafjord Kraftselskaps fremtidige driftsopplegg. Rapport fra prosjektgruppe for vurdering av behov for gruppesentral i TKs forsyningsområde. 1. juni 1976.