Små, desentraliserte kraftverk

Den norske elektrisitetsforsyningen var gjennom hele 1900-tallet preget av en organisatorisk stabilitet som skilte seg sterkt ut i internasjonal sammenheng. I takt med den teknologiske utviklingen og elektrifiseringen av samfunnet ble elektrisitetssektoren i de fleste land konsentrert i store vertikalintegrerte selskap som tok seg av både elektrisitetsproduksjonen og -distribusjonen innenfor regionale eller nasjonale rammer. Elektrisitetsforsyningen i Norge gikk på mange måter sin egen vei. Den beholdt gjennom hele århundret en utpreget småskalabasert og desentralisert organisasjonsstruktur karakterisert av mange små og mellomstore enheter.

Det var et særlig behov for økt samarbeid når det gjaldt overføringsnettet på Sunnmøre – den alminnelige elektrisitetsforsyningen minnet om et sunnmørsk lappeteppe med hele tolv e-verk som drev distribusjon av strøm innenfor sitt område. Foto: TAFJORD.

 

Møre og Romsdal hadde flest kraftverk i hele landet

Få steder i landet var den småskalabaserte strukturen innen elektrisitetsforsyningen tydeligere enn i Møre og Romsdal. En telling i 1943 viste at fylket hadde flest kraftverk i hele landet – nærmere 300. Det skyldtes nok først og fremst fylkets utstrekning og utfordrende topografi. De mange fjordene, fjellene og øyene favoriserte en desentralisert teknisk administrasjon på fordelingsnivå. Elektrifiseringen av isolerte bygdesamfunn var dessuten ofte avhengig av dugnad og personlige initiativ, noe som nødvendigvis skapte mange små enheter. Fylkeskommunen i Møre og Romsdal hadde blant annet på grunn av fylkets utfordrende topografi engasjert seg lite i elektrisitetsforsyningen, noe som gjorde at det var de mange kommunene som dominerte innenfor sektoren. Samkjøringen fra 1950-årene av førte rett nok med seg en viss rasjonalisering, der de aller minste selskapene ble tatt opp i større enheter, og reguleringen av kommunegrensene i 1960-årene virket i samme retning. Ved inngangen til 1980-årene var det likevel fremdeles over 40 elektrisitetsforsyningsenheter i Møre og Romsdal.

Få steder i landet var den småskalabaserte strukturen innen elektrisitetsforsyningen tydeligere enn i Møre og Romsdal. Foto: TAFJORD.

Den desentraliserte modellen sto spesielt sterkt innenfor forsyningsområdet til fylkets to dominerende kraftprodusenter, Tafjord Kraftselskap og Tussa Kraft, der den alminnelige elektrisitetsforsyningen mest minnet om et sunnmørsk lappeteppe med hele 14 elektrisitetsverk og kraftlag i offentlig eie. De fleste av elektrisitetsverkene var rene kommunale nettselskap som leverte elektrisitet til forbrukerne. Men noen var interkommunale sammenslutninger, og andre drev småskalaproduksjon gjennom egne kraftverk i tillegg til distribusjon.

Kilder

  • Een de Amoriza, Silje og Ingrid Myrstad. 2017. Et kraftfullt vågestykke. TAFJORD 100 år. Bergen, John Grieg.
  • Skjold, Dag Ove. 2015. Organisering og samarbeid i norsk elforsyning, ca. 1900–1985. Doktoravhandling NTNU.
  • Sunnmørsposten: «Sunnmørsk lappeteppe i elforsyninga», 31. mars 1993.