TAFJORDs nye posisjon i markedet, som en del av BKK- og Statkraft-blokken, åpnet opp mange dører for konsernets videre utvikling. Men som konsernledelsen bittert fikk erfare i det påfølgende tiåret, førte det også til at enkelte dører ble slamret igjen. Det kom spesielt til uttrykk gjennom en langvarig strid med naboen, kraftkonsernet TUSSA, som endte med at TAFJORD i 2009 så seg nødt til å skrinlegge sine ambisjoner om fusjon mellom de to selskapene.

Den bakenforliggende årsaken, ifølge TUSSA, var TAFJORDs inntreden i BKK-sfæren. Da TAFJORD, i allianse med Ålesund kommune, kjøpte 26 prosent av aksjene i TUSSA i år 2000, ble manøveren derfor tolket som om det var statens lange arm som forsøkte å få kontroll med selskapet. For TUSSA ble saken en kamp for egen selvstendighet. Selskapet hadde i motsetning til TAFJORD en klar strategi om å jobbe uavhengig av de store kraftblokkene, og ønsket å være basert på lokalt eierskap. Bak denne strategien lå et inntrykk av at de store kraftselskapene på den tiden var i ferd med å dele Norge mellom seg, og så snart et lite selskap ble definert inn under den ene eller den andre blokken, holdt konkurrentene seg unna, og verdien på aksjene i selskapet falt. Det var jo i og for seg nettopp det som skjedde etter at BKK kjøpte aksjer i TAFJORD i 1999. Satt på spissen var frykten fra TUSSAs side at selskapet skulle bli slukt av TAFJORD, som i sin tur var i ferd med å bli slukt av BKK, som igjen var i hendene på Statkraft. I bunn og grunn handlet det om hvem som skulle ha makt over den lokale pengesekken – lokale eller nasjonale aktører – og en tro på lokaleide kraftselskap som fundament for den lokale næringslivsutviklingen.

Stridens kjerne var en avtale som ble inngått mellom Ålesund kommune og TAFJORD på den ene siden og TUSSA på den andre, etter at sistnevnte nektet å godkjenne Ålesund kommunes siste aksjekjøp i selskapet. Avtalen var forhandlet fram mellom TUSSA og Ålesund kommune. Den ble også godkjent av styret i TAFJORD, som da var ledet av varaordfører i Ålesund, Asbjørn Rutgerson. Senere skulle det vise seg at de to sidene hadde helt forskjellig oppfatning av hva de hadde avtalt.

Ålesund kommune og konsernledelsen i TAFJORD trodde de hadde gått med på å selge eierandelen sin i TUSSA til en utenforstående strategisk partner innen tre år. Om det ikke lyktes TUSSA å finne en slik partner innen fristen, skulle Ålesund kommune og TAFJORD være sikret en varig og godkjent plass i aksjeprotokollen til TUSSA. Dette kravet kom imidlertid ikke eksplisitt til uttrykk i avtaleformuleringene, og det partene i realiteten hadde skrevet under på, var en avtale som åpnet for at TUSSA selv kunne innløse aksjene innen fristen til den prisen som lå i avtalen. Dermed satt toppledelsen i Ålesund kommune og TAFJORD forbauset tilbake da TUSSA uten forvarsel og rett foran øynene på dem kastet dem ut av selskapet. «– Jeg følte meg overrumplet og var helt sjokkert. Jeg følte meg tråkket på og kunne ikke begripe at dette var i tråd med den avtalen vi hadde», uttalte konsernsjef Sverre Devold i TAFJORD i retten, om det han opplevde som et kupp.

Som styremedlem i TUSSA sto han tett på begivenhetene som utspant seg helt på tampen av 2005, da det uten forvarsel ble innkalt til et hastig telefonstyremøte. På styremøtet ble TAFJORD og Ålesund kommune fratatt stemmeretten for sine aksjer. Det ble så innkalt til en ekstraordinær generalforsamling, der TAFJORD verken hadde uttale- eller stemmerett. Generalforsamlingen vedtok å sette ned aksjekapitalen ved at aksjene som Ålesund kommune og TAFJORD eide, ble slettet. Som kompensasjon fikk Ålesund kommune og TAFJORD utbetalt beløpet de hadde betalt for aksjene, en pris som lå i avtalen.

TAFJORD og Ålesund kommune tok saken til retten, og krevde sine aksjonærplasser tilbake, i tillegg til sin del av konsernets utbytte for de siste årene. Beskyldninger om slett spill haglet fra begge kanter. TAFJORD og Ålesund kommune mente blant annet at de som aksjonærer var blitt satt ut av spill, klart i strid med aksjeloven. Det var dessuten snakk om en illojal avtaleforståelse fra motpartens side, og at kapitalnedskrivingen gjennomført uten tilslutning fra TAFJORD og Ålesund kommune som aksjonærer var selskapsrettslig ugyldig. De pekte også på at styrets overtakelse av eierandelen var i strid med TUSSAs egne vedtekter, der styrets eierskap i egne aksjer var begrenset til 10 prosent.

TUSSA på sin side hevdet at striden var en konstruert og unødvendig tolkningsstrid – en avgrenset tvist om tolkningen av en opsjonsavtale som sporet av. Ålesund kommune og TAFJORD var ute av selskapet etter at det hadde utøvd sin opsjonsrett på aksjene, og hadde ingen videre rett til å bestemme hvem som skulle være aksjonærer i TUSSA. Både tingretten og lagmannsretten dømte i TUSSAs favør, og la formuleringene i avtalen partene imellom til grunn. Selv om det var dissens blant dommerne i lagmannsretten, ble anken til Høyesterett stoppet i ankeutvalget, og dommen fra lagmannsretten ble stående.

Striden handlet om makt og verdier – kraftselskapene var pengemaskiner, og det var snakk om store summer. Men det at saken befant seg i grenselandet mellom politikk og næringsvirksomhet, gjorde den spesielt betent og vanskelig. Med kommuner som dominerende eiere på begge sider og markante politikere i begge styrer fikk rettssaken en lokalpolitisk slagside, og kan på sett og vis tolkes som en maktkamp mellom by og land. Det gikk så mye prestisje i saken at partene ikke engang snakket sammen under prosessen.

 

Kilder

  • Een de Amoriza, Silje og Ingrid Myrstad. 2017. Et kraftfullt vågestykke. TAFJORD 100 år. Bergen, John Grieg.
  • Sunnmørsposten: «Skulda Tussa for maktmisbruk», 18. juni 2008.
  • Sunnmørsposten: «Følte oss lurt trill rundt», 19. juni 2008.
  • Sunnmørsposten: «En kamp for vår selvstandighet», 20. juni 2008.
  • Sunnmørsposten: «Mener Tussa kraft ikke kunne kjøpe aksjene», 26. juni 2008.