Tungvint organisasjonsstruktur

Tafjord Kraftselskap var et interkommunalt interessentskap med delt ansvar og ti kommunale eiere fra Sunnmøre og Romsdal. Selskapsformen var spesielt omstendelig og gjorde de fleste beslutningsprosessene tungvinte, særskilt fordi alle eierne i praksis hadde vetorett.

Det problematiske med en slik selskapsform kom til uttrykk i prosessen med å omgjøre Tafjord Kraftselskap til aksjeselskap i 1990-årene. Det som ble oppfattet som en vetorett, dreide seg om forhold som knyttet kommunene økonomisk til Tafjord Kraftselskap. Garantiansvaret for Tafjord Kraftselskaps lån lå nemlig på eierkommunene, og de løp dermed en større økonomisk risiko ved nye låneopptak. Dette sto i motsetning til eierne i et aksjeselskap, som kun var ansvarlige for aksjekapitalen. Så lenge garantiansvaret ble opprettholdt for eldre låneopptak, ble det umulig å fjerne vetoretten.

Verken eierne eller kundene var tjent med den eksisterende organisasjonsstrukturen. Nye rammevilkår for monopolvirksomheten – energiforsyningens transportnett, luftlinjer, kabler og transformatorer – var underveis, og en forventet en ytterligere skjerping av krav til effektivitet i nettdriften. Det begynte med andre ord å haste med en omorganisering av nettvirksomheten i regionen; i det minste var det slik ledelsen i Tafjord Kraftselskap oppfattet situasjonen. Tafjord Kraftselskap hadde søkt konsesjon for en 132 kilovolt kabel på strekningen Ørskog–Giskemo, et strekk som var en naturlig del av regionalnettet som ellers tilhørte selskapet. Men NVE ga konsesjonen til Statnett, som engasjerte seg sterkt for å bli eier av linjenett i området. Om sunnmøringene ønsket å ha styring med kraftsikkerheten i egen region, måtte en snarest sørge for en omorganisering i distribusjonsnettet, lød advarselen fra ledelsen i Tafjord Kraftselskap. Den oppsplittede e-verkstrukturen med mange små enheter gjorde regionen ineffektiv og sårbar overfor større selskap.

 

Planer om omorganisering av Tafjord Kraftselskap

I 1993 ble den første planen for omorganisering av selskapet lagt fram. Den nye selskapsmodellen som var under utvikling internt, gikk ut på å beholde selskapets produksjonsanlegg som en enhet med den eksisterende eierstrukturen. Resten av virksomheten skulle organiseres som et konsern under et felles holdingselskap. Disse planene ble i de påfølgende årene bearbeidet, og da forslag til ny organisasjonsmodell ble lagt fram for styret i januar 1995, innebar det at hele selskapet skulle omdannes til aksjeselskap – et konsern. Konklusjonen var at aksjeselskapsformen i den moderne verden og i det liberaliserte energimarkedet ville fungere bedre for selskapet. Tafjord Kraftselskap ønsket med andre ord en omorganisering etter samme mal som de fleste større kraftselskapene. Både styret og etter hvert også representantskapet gikk inn for en overgang til aksjeselskap med tre heleide datterselskap for henholdsvis produksjonen, nettvirksomheten og drift av Ålesund forbrenningsanlegg. Til syvende og sist var det imidlertid de folkevalgte i eierkommunene som skulle avgjøre saken.

Det var i stor grad ønsket om nyordning av eierorganiseringen av overføringsnettet som lå til grunn for styrets lange kamp for omorganisering av Tafjord Kraftselskap til aksjeselskap i 1990-årene. Arbeidet med nettet hadde vært viktig for selskapet siden starten. Til venstre Harald Øvstedal og til høyre Frode Misund, som jobber med å demontere en linje. På det andre bildet ser vi konstruksjon av en mast i fjellet, trolig i forbindelse med den første utbyggingen tidlig i 1920-årene. Foto: TAFJORD.

I første runde stemte Stordal, Ørskog og Sandøys representanter mot forslaget. Stridens kjerne var da forslaget om kun to tredjedels flertall i generalforsamlingen ved vedtektsendringer. Bakgrunnen for motstanden var en redsel for at landkommunene skulle miste for mye styring og påvirkning i et selskap som Ålesund kommune ville eie over 50 prosent av. Det skulle ikke så mange flere aksjer til før bykommunen hadde rent flertall til å gjøre endringer på egen hånd.

En del av kravene fra eierkommunene ble innlemmet i nye vedtektsforslag, men ambisjonen om å få til enighet i eierkommunene i løpet av 1995, slik at det nye konsernet kunne settes i drift fra 1996, rant snart ut i sanden. Det var en viss frustrasjon å spore i administrerende direktør Finn Terje Nilssens julehilsen det året, kort tid etter at et tredje forsøk på å få den nye organisasjonsmodellen gjennom i representantskapet, hadde feilet:

Våre eiere, ved kommunestyrene i de 10 eierkommunene, har igjen gjort et forsøk på å enes om grunnlaget for å tilpasse kraftforsyningen til energiloven og de rammevilkår den legger for bransjen. Også denne gang, som ved tidligere forsøk, snublet vi på oppløpssiden og målstreken flyttet seg på nytt inn i fremtiden, og nye utredninger skal også denne gang hjelpe oss til å få tatt en beslutning – tror vi. Enkelte (vonde tunger) hevder at nå er det kun Tafjord Kraft Utredning AS som vil kunne ha vekstpotensial framover! Og mens vi utreder, endres omgivelsene i raskt tempo.

Og enda visste ikke Nilssen at det kom til å ta ytterligere to år før hans konsernvisjon ble realisert. For i neste omgang var det Norddal kommune, som i forrige runde hadde stemt for, som satte en stopper for planene. Kommunestyreflertallet i vertskommunen fryktet at aksjeselskapsmodellen ville føre til at kommunen mistet kontroll og styring, blant annet at kraftaksjene skulle komme på private og utenlandske hender. Reaksjonene på vedtaket var delvis sterke i de andre eierkommunene, som representerte 95 prosent av eierandelene og ville ha overgang til aksjeselskap snarest. Ytterligere forhandlinger førte ikke til enighet. Mot én stemme gjorde likevel representantskapet vedtak om å overføre hele virksomheten til et nytt selskap ved navn Tafjord Kraft AS.

Omorganiseringen av det interkommunale interessentskapet Tafjord Kraftselskap til konsernet TAFJORD preget styrets arbeid i midten av 1990-årene. Det nyvalgte styret avfotografert i gruppesentralen i årsskiftet 1995/1996. Fra venstre Paul J. Stavseng, Sverre Devold, Karl A. Døving, Kjell Arne Slinning og Liv Ingebrigtsen. Liv Ingebrigtsen var nyvalgt styremedlem og den første kvinnen i styret i Tafjord Kraftselskap noensinne. Sverre Devold var på det tidspunktet nyvalgt styreformann, men la også ned en betydelig innsats som konsernsjef i perioden 2003–2012. Foto: TAFJORD.

 

Konsernet TAFJORD

Styret arbeidet på nyåret i 1997 med å gjennomføre dette vedtaket og opprette selskapet, og representantskapet vedtok videre å gjennomføre det første trinnet i omorganiseringen mot Norddals stemme. Det gikk ut på å skille ut selskapets virksomhetsområder i egne heleide datterselskap, og fra 1. juli 1997 ble anleggene overført til de tre selskapene Tafjord Kraftproduksjon AS, Tafjord Kraftnett AS og Ålesund Forbrenningsanlegg AS. Den juridiske ekspertisen slo imidlertid fast at det var lite de ni andre eierkommunene kunne gjøre dersom Norddal kommune sto på sin rett til å blokkere omdanningen til aksjeselskap.

I forkant av kommunestyremøtet i Norddal i oktober 1997 foregikk det et intenst arbeid gruppelederne imellom for å få til et positivt resultat, og flere av Arbeiderpartiets representanter skiftet side og stemte for. På møte 27. oktober 1997 vedtok representantskapet at Tafjord Kraftselskaps verdier skulle overføres til morselskapet Tafjord Kraft AS, og fra 1. januar 1998 ble Tafjord Kraftselskap omdannet til konsernet TAFJORD.

Det tok altså nærmere seks år fra utredningene om omorganisering startet internt til den var gjennomført. Arbeidet med omorganiseringen la beslag på store deler av kapasiteten i styret, og administrerende direktør Finn Terje Nilssen og styreleder Sverre Devold brukte mye tid på å delta på kommunestyremøter i eierkommunene for å informere og orientere gjennom prosessen.

Overgangen til aksjeselskap åpnet opp mange muligheter – først og fremst for eierorganiseringen av overføringsnettet.

 

 

Kilder

  • Een de Amoriza, Silje og Ingrid Myrstad. 2017. Et kraftfullt vågestykke. TAFJORD 100 år. Bergen, John Grieg.
  • Ellingsen, Gunnar. 1999. «Glede og velnøgje spreidde seg». Tussa Kraft 1949–1999. Brattvåg, Hatlehols trykkeri.
  • Sunnmørsposten: «Tafjord Kraft trossar fylket, stiftar konsern», 27. mars 1993.
  • Tafjordmagasinet: «Framtidig organisering av Tafjord Kraftselskap», nr. 1, februar 1995.
  • TAFJORDs arkiv: Årsmeldinger for 1996 og 1997.