Fra 1986, da Tafjord Kraftselskap i samarbeid med Tussa Kraft la grunnlaget for Sunnmøre Energiverk, var det i stor grad behovet for nytenkning rundt eierorganiseringen av overføringsnettet som drev organisasjonsutviklingen i selskapet. Det var imidlertid etableringen av nettselskapet Mørenett i 2014 som ble stående som en milepæl i konsernets historie når det gjaldt organisering av nettvirksomheten.

Målet var en organisasjon og et fagmiljø som var i stand til å drifte og bygge ut overføringsnettet på et mer rasjonelt vis, og for TAFJORD lå løsningen på sikt i uttak av stordriftsfordeler. Det innebar en utvidelse av virksomheten på området i form av oppkjøp eller fusjon. Strategien internt for hvordan denne utvidelsen av nettvirksomheten skulle skje, endret seg i takt med direktivene og insentivene fra NVE fra en ensidig vektlegging av vertikal integrasjon til en åpning for mer horisontale løsningsalternativer. Der ledelsen tidlig i 1990-årene primært ønsket at distribusjonsselskapene i området skulle innlemmes i Tafjord Kraftselskap, ble tanken snudd på hodet i løpet av noen tiår. Det ble stadig tydeligere at nettvirksomhet måtte flyttes ut av konsernet for at visjonen skulle la seg realisere. For selv om ekteskapet mellom Tafjord Kraftnett og ÅSEV var et svært lykkelig et, og familieforøkelsen i form av Giske Everk og Norddal Everk bidro ytterligere til hjemmehyggen, var ikke familiesituasjonen optimal. Det kostet stadig mer å være et relativt lite hushold, for i bakgrunnen satt NVE som et familiært overhode og sanksjonerte dem som ikke drev effektivt nok. Insentivreguleringen innført i 2001 for kvalitetsjusterte inntektsrammer for netteiere ved ikke levert energi gjorde nemlig at kundenes kostnader ved strømavbrudd indirekte ble en del av nettselskapenes kostnadsgrunnlag. Nettselskapene ble dermed tvunget til å ta hensyn til leveringspåliteligheten i kraftnettet i en helt annen grad enn tidligere.

Til tross for TUSSAs tvangsutløsning av TAFJORD som aksjonær i konsernet og den påfølgende rettstvisten var det i det daglige et godt samarbeidsklima mellom de to selskapene. Dette kom særlig til uttrykk gjennom det langvarige samarbeidsprosjektet om Sulafjord-forbindelsen, som ga de to selskapene en fysisk nett-tilknytning og økt leveringssikkerhet. Linjen ble spenningssatt 19. november 2012, og 28. november ble forbindelsen offisielt åpnet med påfølgende festligheter for de involverte.

Under takk-for-maten-talen lanserte konsernsjefen i TUSSA, Elling Dybdal, en ide som både gledet og forbauset ledelsen i TAFJORD, tatt i betraktning uenighetene som hadde preget forholdet mellom de to selskapene i over ti år. Dybdal stilte nemlig spørsmål ved om tiden ikke var kommet for at TAFJORD og TUSSA burde gå sammen om å danne et felles nettselskap. Invitasjon ble mottatt som en lissepasning internt i TAFJORD. Det lå mange utfordringer for nettselskapene i nærmeste framtid – blant annet store investeringer i nettet i form av automatiske strømmålere, myndighetenes signal om færre nettselskap og et sterkere selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettmonopolet og annen konkurranseutsatt virksomhet. Og både TUSSA og TAFJORD øynet store synergieffekter som ville bidra til en langsiktig effektivisering og et positivt økonomisk resultat på nettsiden.

Størstedelen av 2013 ble brukt til å forhandle fram en avtale de to selskapene kunne enes om. Det største spørsmålet var plasseringene av funksjonene i selskapet, og da spesielt hvor hovedkontoret og driftssentralen skulle ligge. Sammenlignet med tidligere forsøk på fusjonsprosesser utgjorde prosessen som ledet fram til etableringen av Mørenett, et brudd med en gammel tilnærming der TAFJORD som største aktør i regionen naturlig la hovedpremissene. Det var ikke nødvendigvis rimelig at alt skulle til Ålesund bare fordi TAFJORD var størst. Snarere la en vekt på at Tafjord Kraftnett og Tussa Nett var relativt jevnstore enheter, og det gjaldt å finne en fornuftig balanse mellom dem. I valget mellom hva som skulle lokaliseres til Ålesund, valgte TAFJORD å prioritere driftssentralen framfor hovedkontoret. Det ble sett på som en større verdi å ha nærhet til det sterkeste tekniske miljøet og netteiermiljøet som driftet kraftsystemet fra dag til dag, enn at hovedkontoret nødvendigvis skulle ha adresse i Ålesund.

Det lyktes imidlertid å få til en avtale som begge styrene kunne enes om, og som var et resultat av en grundig og ryddig prosess. Det var jo en viss fare for at gamle motsetningsforhold de to selskapene imellom kunne legge hinder i prosessen underveis, men de kom ikke til overflaten på noe stadium i vedtaksprosessene verken i TUSSA eller i TAFJORD. Det fornuftige og tallbaserte grunnlaget for å slå sammen selskapene var entydig, og det sammen med utsiktene til hvordan myndighetene kom til å regulere nettmonopolet i framtiden, gjorde at gamle lokalpatriotiske følelser hadde liten grobunn for å utvikle seg.

En betydelig del av virksomheten gjennom hele TAFJORDs historie har vært arbeidet med overføringsnettet, først og fremst regionalnettet, og fra 1998 også distribusjonsnettet. Etableringen av Mørenett i 2014 står slik som et skarpt skille i TAFJORDs historie, da nettvirksomheten ble flyttet ut av konsernet i et frittstående selskap. Bildet til over ble tatt da den første hovedkraftlinjen ble bygd fra Tafjord og ut langs Storfjorden i 1921–1922, mellom Osvika og Kastet. Bildet under viser Mørenett i aksjon i forbindelse med ombygging av koblingsstasjonen på Giskemo i 2015. Foto: Astor Furseths fotoarkiv og TAFJORD.

Den store overraskelsen i prosessen ble imidlertid motstanden som møtte den framforhandlede avtalen hos TAFJORDs egen majoritetseier, Ålesund kommune. Da politikerne i formannskapet fikk seg forelagt saken 2. desember 2013, avviste de nemlig avtalen som forelå, og la i stedet fram forslag om at det skulle forhandles fram en ny avtale som tok større hensyn til TAFJORDs kunder. Bekymringene handlet om at TAFJORDs kunder i en periode ville få dyrere nettleie, og at arbeidsplasser i Ålesund ville forsvinne til Ørsta. Det ble også mer enn antydet at TUSSA ikke hadde skikket sitt bo på samme måte som TAFJORD, og at det ikke kunne være meningen at TAFJORDs nettkunder skulle betale for et dårligere Tussa-nett. For å komme tvilerne i møte ble det lagt inn en forsinkelse på samordning av nettleien mellom de tidligere respektive områdene til Tussa Nett og Tafjord Kraftnett på tre år, men skepsisen var likevel stor. Var dette et uttrykk for at prestisjehensyn og distriktsvise motsetningsforhold var viktigere enn de rent saklige forholdene?

Det ble gjort klinkende klart fra TUSSAs side at det ikke var aktuelt med en reforhandlet avtale: Enten vedtok Ålesund bystyre avtalen som forelå, eller så avblåste en hele prosessen. Konsernledelsen jobbet aktivt inn mot noen av gruppene i bystyret i forkant, og konsernsjef Erik Espeset orienterte i bystyret før avstemningen. Det var likevel på hengende håret at avtalen ble vedtatt på bystyremøtet 12. desember 2013, med 25 mot 24 stemmer. Høyre var for, Venstre var mot, og resten av partiene fristilte sine kandidater.

Det nye nettselskapet Mørenett AS ble etablert 1. januar 2014, som det 8. største nettselskapet i Norge målt etter nettkapital, med over 200 ansatte og mer enn 60 000 kunder. Selskapet var på mange måter bygd for framtiden. Som et nøytralt nettselskap uten konserntilknytning og med vekt på effektiv drift av monopolvirksomheten var det som skreddersydd til endringene i energiloven i mars 2016. Etableringen av Mørenett var på mange måter kulminasjonen av prosessen som startet allerede i slutten av 1980-årene, da Tussa Kraft og Tafjord Kraftselskap jobbet for å etablere Sunnmøre Energiverk.

 

Kilder

  • Een de Amoriza, Silje og Ingrid Myrstad. 2017. Et kraftfullt vågestykke. TAFJORD 100 år. Bergen, John Grieg.
  • Intervju med Bjørn Siem 7. september 2016.
  • Intervju med Erik Espeset 8. september 2016.
  • E-post fra Elling Dybdal 23. januar 2017.
  • Sunnmørsposten: «Tafjord-sjefen glad for knapt ja til nettfusjon», 13. desember 2013.