Parallelt med den interne organisasjonsutviklingen der Tafjord Kraft AS avløste Tafjord Kraftselskap som morselskap, pågikk det fusjonsforhandlinger med Ålesund og Sula Everk (ÅSEV). ÅSEV var det klart største distribusjonsselskapet i regionen, og hadde dype røtter i lokalsamfunnet tilbake til elektrisitetens barndom i Ålesund.

En integrasjon av de to selskapene hadde ligget i kortene lenge, og var en av hoveddrivkreftene bak omorganiseringen av Tafjord Kraftselskap. Det fikk negative følger for Ålesund kommune som majoritetseier i begge selskap at de konkurrerte mot hverandre, og mange ønsket en samordning av kommunens ressurser innenfor kraftforsyningen for å bidra til et lavere kostnadsnivå og større konkurransekraft i markedet. Men det ble tidlig signalisert fra politisk hold i Ålesund at det var uaktuelt med noen fusjon mellom de to selskapene så lenge Tafjord Kraftselskaps selskapsstruktur var uendret og de andre eierkommunene hadde vetorett.

Da omorganiseringen endelig var en realitet, begynte fusjonsforhandlingene mellom de to selskapene umiddelbart, og allerede 3. desember 1997 vedtok styrene i begge selskap en intensjonsavtale om fusjon. Den ga et fast grunnlag for videre forhandlinger våren 1998, og i juni ble fusjonen vedtatt i selskapenes generalforsamlinger. Enstemmig i ÅSEV, i Tafjord Kraft mot stemmene til Ørskog og Sandøy.

TAFJORD ble bestemt som overtakende selskap. Nettselskapet i ÅSEV ble innfusjonert i Tafjord Kraftnett, mens omsetningsselskapet i Tafjord Kraftproduksjon og fjernvarmevirksomheten i Ålesund bysentrum gjennom et konserninternt salg ble overført til Ålesund Forbrenningsanlegg. Det hele ble gjennomført som en skattefri fusjon, der fusjonsvederlaget besto både av aksjer i Tafjord Kraft og av kontantoverføring. For Ålesund kommune innebar avtalen en utbetaling på 85 millioner kroner og en økt eierandel i Tafjord Kraft på 3 prosentpoeng, mens Sula fikk utbetalt 15 millioner og en økning av sin aksjeandel med 0,7 prosentpoeng.

I årene etter den nye energiloven hadde Tafjord Kraftselskap kvittet seg med det selskapet eide av 20 kilovolt-nett og tilhørende område- og omsetningskonsesjoner for å legge til rette for mer rasjonelle driftsformer. Det var blitt overdratt til de lokale e-verkene i Ålesund, Giske, Haram, Ørskog, Sandøy, Vestnes og Norddal for symbolske summer. Men med fusjonen med ÅSEV i 1998 kom distribusjonsnettet inn i selskapet igjen. Til sammen var det snakk om 1900 kilometer med luftlinjer, jord- og sjøkabler. Med andre ord mye mer omfattende enn regionalnettet Tafjord Kraftnett hadde tatt hånd om tidligere. Her ser vi en av ÅSEVs ansatte i aksjon i Ålesund sentrum, trolig en gang i 1980-årene. Foto: TAFJORD.

Sammenslåingen av de to selskapene var i grunnen en ganske stor overgang internt i TAFJORD, først og fremst fordi den doblet antall ansatte i konsernet fra 101 til 206. Den førte også med seg en omfattende flyttesjau. Tafjord Kraftnetts kontorfunksjoner ble lokalisert sammen med gruppesentralen i Holen, mens mesteparten av de øvrige kontorfunksjonene i konsernet ble flyttet til ÅSEVs gamle lokaler i Parkgata 3 i Ålesund sentrum. Men det det kan også beskrives som en stor overgang i TAFJORDs historie fordi det innebar at omsetningsvirksomhet rettet mot sluttbrukermarkedet for alvor kom inn i konsernet, og gjorde Tafjord Kraftproduksjon til en betydelig leverandør i Sula og Ålesund. Kraftomsetningsvirksomheten i konsernet gjennomgikk dermed en omfattende omlegging i forbindelse med fusjonen, der porteføljer ble slått sammen, og nye rammer og nytt risikostyringsverktøy ble implementert. Men tidligere oppdekning av sluttbrukersalget i omsetningsselskapet i ÅSEV påførte Tafjord Kraftproduksjon også betydelige tap i 1998. Tapene i det innfusjonerte selskapet skyldtes manglende styringsverktøy og forståelse for risikoelementene i krafthandelsvirksomheten.

 

Kilder

  • Een de Amoriza, Silje og Ingrid Myrstad. 2017. Et kraftfullt vågestykke. TAFJORD 100 år. Bergen, John Grieg.