Den politisk styrte liberaliseringen i 1990-årene førte også til omveltninger og konkurranseutsettelse innenfor telesektoren. Spesielt fikk avviklingen av Telenors enerett på det offentlige telenettet fra 1. januar 1998 ringvirkninger langt inn i kraftbransjen. Frislippet i telemarkedet sammenfalt nemlig med store endringer innenfor telekommunikasjonen. Fram til da hadde den vært konsentrert rundt vanlige telefonitjenester, men etter at internett i 1993 ble åpnet for kommersiell trafikk i Norge, fikk den en rivende utvikling når det gjaldt overføring av datakommunikasjon. Sektoren sto med andre ord overfor en kraftig utbygging av infrastrukturen for å kunne håndtere den økende datatrafikken.

Et engasjement i denne utbyggingen ble av mange strømnetteiere sett som en god mulighet til å øke avkastningen på allerede investert kapital. De hadde en rekke fortrinn i markedet i form av så vel eksisterende framføringsveier og sambandssystemer som lokal kunnskap – og som i TAFJORDs tilfelle – kompetanse på området. Første gang Tafjord Kraftselskap la fiber i bakken, var i Tafjord i 1988, som en forbindelse mellom Tafjord 4 og kontrollsentralen og Tafjord 1. Det falt dermed naturlig for selskapet å gå inn i det raskt ekspanderende telemarkedet, både for å kunne delta i konkurransen på et interessant marked og for å kunne dekke opp eget behov.

Sammen med en rekke andre kraftselskap gikk TAFJORD inn som medeier i den nasjonale aktøren EniTel AS i 1997. EniTel var energiforsyningens nye telenettselskap og bygde ut bredbåndskapasitet i eksisterende linjenett i samarbeid med eierne, med sikte på utleie til teleselskap. Dette innebar byggingen av et nytt fiberoptisk nett som et konkurrerende, landsdekkende stamnett. Transportkanalen i telenettet ble i hovedsak basert på fiberoptiske kabler spunnet på kraftnettets jord- eller faselinje, og i tillegg ble det benyttet radiolinjeløsninger der det var hensiktsmessig. Det var de lokale netteierne, i TAFJORDs tilfelle Tafjord Kraftnett, som fikk oppdragene fra EniTel når det skulle etableres fibersamband på TAFJORDs linjestrekk.

EniTel vokste i løpet av få år til å bli Norges største alternative teleoperatør, men allerede i 2001 gikk selskapet over ende. Det annonserte «tele-eventyret» fikk en brå slutt da selskapet ble tvunget i konkurs. Årsaken var at det ikke klarte å betjene lånene for kjøpet av Telias norske virksomhet. Kraftselskap over hele landet, som sammen med Statnett hadde vært de største aksjonærene, tapte store millionbeløp. For TAFJORDs del gjorde konkursene et innhogg i årsresultatet på nærmere 25 millioner kroner.

Til tross for tapet på EniTel-konkursen la ikke TAFJORD sitt engasjement innen det nye forretningsområdet på is, men hyrte i stedet inn ekstern ekspertise som fikk i oppgave å utrede mulighetene konsernet hadde innen bredbånd og bredbåndstilknyttede tjenester. Konklusjonen var at det ville være lønnsomt å satse på bredbåndsvirksomhet i en allianse med BKK Bredbånd AS. Dermed ble Tafjord Kraft Bredbånd AS stiftet 3. januar 2002. Det nye datterselskapet i konsernet hadde sitt forretningsområde innen utbygging av bredbåndsinfrastruktur samt levering av bredbånd med tilhørende tjenester i nettet til kunder i Møre og Romsdal. Selskapet var knyttet til BKK Bredbånd AS som alliansepartner på eiersiden og også i det operative samarbeidet. Dog arvet selskapet en nokså utdatert, tung og dyr teknologi fra sin alliansepartner – bredbånd basert på konsesjonsbelagte, trådløse radiosignal. Fordi teknologien var for dyr for privatmarkedet, hadde Tafjord Kraft Bredbånd i begynnelsen kun bedriftskunder, omtrent hundre i tallet.

Det tok dermed ikke lang tid før det ferske selskapet så seg om etter en aktør å kjøpe opp som kunne gi et større fotfeste i markedet. Allerede i august samme året kjøpte Tafjord Kraft Bredbånd 80 prosent av aksjene i Ålesunds største bredbåndsselskap, Mimer AS. Mimer hadde fram til da hovedsakelig drevet med oppringte linjer og ISDN, og hadde rundt 1800 kunder fra Fosnavåg i sør til Molde i nord.

Mimer AS ble etablert så tidlig som i 1994/1995, og var en av pionerene i å levere internettjenester til næringslivet på Sunnmøre. Selskapet hadde en lønnsom vekst på over 60 prosent i de følgende årene, og leverte etterhvert alt fra internettaksess, e-post, webhotell, ASP-tjenester og webutvikling. Gründerne fikk godt med presseomtale i lokalmedia, her fra Haramsnytt 13. september 1996. Foto: Faksimile Haramsnytt.
Tidlig på høsten 2002 kjøpte Tafjord Kraft Bredbånd 80 prosent av den Ålesundsbaserte bredbåndsleverandøren Mimer fra Sunnmørsposten og Orkla Media. I avtalen lå det en opsjon på også å kjøpe de siste 20 prosentene av aksjene, da eid av Audun Stølen og Eyvind Baadnes i Mimer – til venstre og høyre på bildet. Mimer hadde totalt 15 ansatte. Bildet ble tatt i forbindelse med kjøpet og i midten står direktør i Tafjord Kraft Bredbånd, Frode Siem. Foto: TAFJORD.

Omtrent samtidig med at Tafjord Kraft Bredbånd kom inn på eiersiden, lanserte Mimer som en av de første i landet ADSL som bærende nett for kundene sine. Trolig hadde bedriften den første kommersielle ADSL-kunden i landet. Teknologien slo umiddelbart an, og i løpet høsten 2002 økte kundemassen i selskapet til 3000. Den markante økningen i privatkundesegmentet på slutten av året skapte umiddelbart utfordringer med hensyn til en effektiv håndtering for det nye datterselskapet. I 2003 kjøpte Tafjord Kraft Bredbånd de siste 20 prosentene av aksjene i Mimer, og mot slutten av året ble selskapet innlemmet i Tafjord Kraft Bredbånd, som da skiftet navn til Tafjord Mimer.

Kundeveksten i Tafjord Mimer de påfølgende årene var så kraftig at en nesten ikke klarte å håndtere den. Ved utgangen av 2006 hadde kundemassen steget til 16 000. Selskapet var inne i en intensiv oppstarts- og vekstfase, og det rådet en gründerånd i selskapet. Mange jobbet dag og natt for å holde tritt med etterspørselen. Tafjord Mimer oppnådde 100 prosent bredbåndsdekning i Ålesund, Giske og Sula, og hadde en antatt markedsandel på omtrent 30 prosent i Møre og Romsdal.

 

Kilder

  • Een de Amoriza, Silje og Ingrid Myrstad. 2017. Et kraftfullt vågestykke. TAFJORD 100 år. Bergen, John Grieg.
  • E-post fra Stig Falling 11. januar 2017.
  • Sunnmørsposten: «Kraftverkene bygger alternativt telenett», 27. mars 1998.
  • TKI: «EniTel AS energiforsyningens nye teleselskap», nr. 3, mai 1997.