I tillegg til de tre kraftverkene Tafjord Kraftproduksjon i denne perioden bygde langt til fjells, ble det også reist tre kraftverk i lavlandet. Stadheim kraftverk på Øye og Juvfossen kraftverk øst for Hellesylt, begge i Stranda kommune, ble i løpet av 2002 satt i drift som selskapets første elvekraftverk.

Stadheim og Juvfossen representerte på flere måter noe nytt for selskapet. Først og fremst fordi det var snakk om vannkraftproduksjon uten magasiner – stasjonene utnyttet vannet som til enhver tid fantes i elva, noe som kunne variere sterkt fra time til time. Men også fordi det var etter en modell som ga rom for større lokalt engasjement og medeierskap, noe som kom til uttrykk gjennom et sterkt grunneierengasjement. De to kraftverkene fikk en samlet midlere årsproduksjon på rundt 50 millioner kilowattimer, nesten dobbelt så mye som de tre nye kraftstasjonene i Tafjordfjellene til sammen.

Idriftsettelsen av Tafjord Kraftproduksjons første elvekraftverk – Stadheim og Juvfossen – var godt tilpasset markedsutviklingen, da prisene var oppadgående i 2002. Over synes inntaket til Stadheim. Selve kraftstasjonen lå lenger nede langs elva, og ble utformet nesten som en løe og lagt inn i terrenget. Juvfossen kraftverk, under, ble diskre plassert i et gammelt grustak og var planlagt bygd i spennbetong med flatt tak og fasade i singel. Men NVE satte seg på bakbeina og krevde en annen takutforming og et fasademateriale som gled mer naturlig inn i miljøet. Grus og singel passet tydeligvis ikke sammen, slik NVE så det. Selv om direktoratet godtok fasaden i singel, var kravet om takutforming absolutt. Dermed ble det bygd nytt tak oppå det første, et valmet tak til 250 000 kroner. Foto: TAFJORD.

I 2011 ble enda et elvekraftverk satt i drift i Dyrkorn i Stordal kommune, med en midlere årsproduksjon på 10 millioner kilowattimer. I forbindelse med prosjektering og bygging ble det valgt noen spesielle løsninger for å få et best mulig resultat. Ved inntaket til kraftverket i Dyrkornelva ble det valgt å bruke et såkalt Coanda-inntak, som det første i Norden. Inntaket var selvrensende, i den forstand at elverensingen skjedde ved at fisk og drivgods passerte over, mens vann rant inn i de smale åpningene i de tverrgående stavene.

På selve bygningen ble det også valgt en noe spesiell løsning – for å få turbin og generator inn i bygget ble deler av taket konstruert slik at det kan demonteres og løftes vekk med en mobilkran. Turbin og generator ble dermed løftet direkte på plass via taket.

Dyrkorn kraftverk sto ferdig i 2011 og ble fort kjent for sitt spesielle Coanda-inntak – en miljømessig god inntaksløsning, og det første i Norden. Mange små kraftverk sliter med at inntakene blir tette av drivgods. En Coanda-rist på inntaket gjør det selvrensende og tillater at både fisk og drivgods passerer over, mens rent vann renner inn i smale åpninger mellom tverrgående riststaver og ned i en samlekanal. Foto: TAFJORD.
TAFJORDs tredje elvekraftverk, Dyrkorn kraftverk, ble satt i drift i 2011. Kraftverket utnytter et fall på 122 meter i Dyrkornelva. Foto: TAFJORD

 

Kilder

  • Een de Amoriza, Silje og Ingrid Myrstad. 2017. Et kraftfullt vågestykke. TAFJORD 100 år. Bergen, John Grieg.