Selv om gullalderen for vannkraftutbygging for lengst var forbi, satset TAFJORD likevel videre på vannkraft. Fra 1990 til 2016 tredoblet konsernet antallet hel- og deleide vannkraftverk. Og i 2016 var Tafjord Kraftproduksjons midlere årsproduksjon regnet til rett under 1,6 milliarder kilowattimer.

Omtrent halvparten av økningen i TAFJORDs vannkraftproduksjon i perioden var et resultat av oppkjøpet av metallindustrikonsernet Elkems og Statkrafts vannkraftanlegg i Svelgen i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Oppkjøpet var både strategisk og industrielt viktig for konsernet, og ble muliggjort gjennom en allianse med Sogn og Fjordane Energi og Sognekraft. Det var nemlig mange aktører og sterke allianser som var interessert da Elkem Energi Bremanger AS ble lagt ut for salg våren 2009, men sammen hadde de tre kraftselskapene de nødvendige økonomiske musklene som skulle til for å vinne budrunden.

I første omgang kostet kjøpet alliansen 1,7 milliarder kroner. Det inkluderte vannkraftverkene Svelgen 3 og Svelgen 4, i tillegg til småkraftverket Straumane og minikraftverket Fossekallen. Med på kjøpet kom også en leieavtale med Statkraft om kraftverkene Svelgen 1 og Svelgen 2. Sammenlagt representerte anleggene en midlere årsproduksjon på 685 millioner kilowattimer. Transaksjonen skjedde ved opprettelsen av selskapet Svelgen Kraft Holding AS, der Sogn og Fjordane Energi Produksjon – blant annet eid av vertskommunen Bremanger – fikk aksjemajoritet, og der Tafjord Kraftproduksjon gikk inn med 34 prosent. Endelig overtakelse ble da selskapet fikk konsesjon i desember 2010. For å skape en enklere og mer effektiv drift og rydde opp i et krysseierskap kjøpte Svelgen Kraft Holding i 2014 også Svelgen 1 og Svelgen 2 fra Statkraft Energi for 532 millioner kroner.

Investeringen i Svelgen Kraft bunnet ikke bare i en tro på at anlegget, med sin evigvarende konsesjon, ville gi god avkastning i de kommende årene. Kjøpet kan også sees som strategisk viktig for vannkraftprodusenten TAFJORD. I en tid og en region der muligheter for produksjonsutvidelse i denne størrelsesordenen hørte til sjeldenhetene, enten det var gjennom salg av anlegg eller utbyggbare fallrettigheter, kunne det være avgjørende å gripe sjansen når den bød seg. Investeringen i Svelgen var også et langt skritt i retning av å tilbakeføre Tafjord Kraftproduksjon til en posisjon som rendyrket vannkraftprodusent. Satsingen på alternativ kraftproduksjon sto fortsatt sterkt, men som vi har sett, rant stadig flere av prosjektene ut i sanden de kommende årene. Kjøpet bød dessuten på gode muligheter for tilknytning til det kompetente kraftmiljøet i Svelgen, som på lik linje med fagmiljøet i Tafjord hadde røtter helt tilbake til 1917.

Resten av økningen i TAFJORDs produksjonskapasitet i perioden kom fra utbygging i nærområdet, med Øvre Otta i Skjåk kommune som det største prosjektet og den største utfordringen. Utbyggingen begynte i 2002, og prosjektet var et sameie mellom Opplandskraft og Tafjord Kraftproduksjon, med henholdsvis 79 og 21 prosent eierandel. Byggestarten var slutten på en lang historie som startet med konsesjonsstriden tidlig i 1960-årene, da Tafjord Kraftselskap søkte om å få overført en betydelig mengde vann fra øst til vest i forbindelse med utbyggingen av Rødalsvassdraget. Som nevnt ble selskapet da møtt med sterk motstand fra Østlands-aktørene, som selv ønsket å bygge ut vassdragene på sin side.

Da det ved årsskiftet i 1966–1967 ble kjent at Skjåk-rettighetene var til salgs, meldte Tafjord Kraftselskap seg straks som interessent. Motivasjonen var ikke overføring av vann til egne vassdrag som tidligere, men å bygge ut vannfallene i Skjåk og heller føre kraften over til Tafjords distrikt. Opplandskraft meldte seg også som kjøper den gangen, og resultatet av forhandlingene ble at Tafjord Kraftselskap fikk kjøpe 21 prosent av fallrettighetene, og Opplandskraft 79 prosent.

De påfølgende tiårene ble det lagt fram flere ulike planer om utbyggingen av vannkraftressursene i Øvre Otta, men ingen av dem gikk igjennom på sentralt nivå. Og ved behandlingen av verneplanen for vassdrag i Stortinget i 1993 ble to tredjedeler av vannkraftpotensialet i vassdraget vernet. Tafjord Kraftproduksjon søkte da sammen med Opplandskraft og Glommens og Laagens Brukseierforening om å få bygge ut den delen av vassdraget som ikke var vernet, men Olje- og energidepartementet avslo søknaden uten at den ble forelagt Stortinget. Søkerne anket avgjørelsen, og i 1999 ble saken forelagt Stortinget, som ga søkerne delvis medhold i en redusert utbygging av vassdraget.

Dette bildet preget forsiden av TAFJORDs internavis TK-info i oktober 2003 under overskriften «Full fres i Øvre Otta». Anleggsarbeidet var da i full gang, og skulle til med forskjæringen til et tverrslag til overføringstunnelen fra Raudalsmagasinet til Framruste kraftverk. Til høyre synes Raudalsdammen, og tverrslaget ble plassert omtrent ved lastebilene.

I 2005 sto de to kraftverkene Framruste og Øyberget ferdig med en samlet midlere årsproduksjon på en halv milliard kilowattimer. Førstnevnte ble bygd ved samløpet av Framruste elv og Otta elv for å utnytte fallhøyden fra Raudalsvatnet, mens sistnevnte ble lagt ved Dønfoss for å utnytte fallhøyden fra Heggebottvatnet. Den totale utbyggingskostnaden ble i underkant av en milliard kroner. Til tross for sin rolle som minoritetseier ble også Tafjord Kraftproduksjon engasjert i utbyggingen. Det ble blant annet benyttet ekspertise fra selskapet til å lede arbeidet med dambyggingen ved Heggebottvatnet – en gravitasjonsdam med to flomluker og et kort parti med fyllingsdam på den ene siden.

 

Kilder

  • Een de Amoriza, Silje og Ingrid Myrstad. 2017. Et kraftfullt vågestykke. TAFJORD 100 år. Bergen, John Grieg.
  • TAFJORDs arkiv: Årsrapport 2003, 2009, 2011, 2014
  • TK-intern: «42 år med utbyggingsplaner bak åpningen av Øyberget Kraftverk», nr. 2, juni 2005.