I tillegg til kjøpet av Svelgen og utbyggingen i Øvre Otta – som begge var deleide tiltak for Tafjord Kraftproduksjon – bygde selskapet også seks heleide kraftverk. Sammenlagt ga disse kraftstasjonene en ikke ubetydelig midlere årsproduksjon på 86 millioner kilowattimer, selv om de alle var å regne som småskala sammenlignet med Tafjord Kraftproduksjons andre kraftverk.

Tre av disse kraftverkene ble bygd høyt til fjells i Norddal kommune i de øvre delene av nedslagsfeltet i Tafjordfjellene. De var optimaliseringsprosjekter i den forstand at de i stor grad utnyttet eksisterende vannveier og magasiner, og ga enda mer energi ut av vannet før det nådde fjorden. Prosjektene var også et uttrykk for høye kraftpriser, da til og med små tiltak ble interessante å bygge ut. Felles for de tre utbyggingene var utfordringer ved frakt av utstyr og utrustning.

Det første som ble bygd av disse kraftverkene, var Tafjord 6 i Brusebotn, som ble satt i drift i oktober 1993. Kraftverket ble etablert i tilknytning til tappetunnelen fra Heimste Vikvatnet til Brusebotnvatnet. Det var under arbeid med et ventilskifte i tunnelen, som ble skutt ut i forbindelse med byggingen av Tafjord 5, at tanken meldte seg om å sette inn et småkraftverk for å utnytte vannet som likevel rant gjennom. Tiltaket kunne gjennomføres uten nye inngrep i naturen og konsesjon ble innvilget på rekordtid – bare to uker. Anleggsarbeidet med kraftverket pågikk over et par år, hovedsakelig med kraftselskapets egne folk.

«Uforvarende fjellturister som går seg frampå den unnselige portalen i fjellsida, vil nok vanskelig kunne forestille seg hva som befinner seg innenfor. Men her produseres elektrisk kraft i en hypermoderne, ubemannet stasjon.» Sitatet henviser til TAFJORDs minste kraftverk, Tafjord 6, og er hentet fra selskapets internavis da det sto ferdig i 1994. Det lille kraftverket ble Norges høyeste, plassert 1279 meter over havet i Brusebotn. Foto: TAFJORD.
Tafjord 6 utnyttet vannet fra Vikvatndammen og fikk en spektakulær adkomstvei. For å nå fram må en først belage seg på en luftig tur i taubane fra Øvste Rødal til Koppane, deretter fortsette ferden enten med snøskuter over Landeverdsbreen vinterstid eller til fots sommerstid. Denne dagen i 2003 var Per Oddmund Tafjord heldig med været, og turen ble spektakulær. Foto: TAFJORD.

Det som gjorde Tafjord 6 til noe av et pionerprosjekt og en raritet, var plasseringen. Småkraftverket ble nemlig bygd langt inne i fjellet, på 1279 meters høyde, i grenselandet mellom Sunnmøre og Oppland – et sted de færreste forbinder med et produksjonsanlegg. Å bygge kraftanlegg uten veitilgang var noe av en utfordring, og stasjonsutrustningen, alt utstyr og materialer ble fraktet opp luftveien. Da kraftstasjonen sto ferdig, ble den av kraftselskapet selv karakterisert som en hypermoderne ubemannet stasjon, og var den høyest beliggende kraftstasjonen i Norge. Med en mildere årsproduksjon på 3,6 millioner kilowattimer ble Tafjord 6 også selskapets minste kraftverk.

Tafjord 7 og Tafjord 8 ble også bygd høyt til fjells, om enn noe lavere enn Tafjord 6. De to kraftverkene ble reist 920 meter over havet, Tafjord 7 i Saudebotn og Tafjord 8 i Via, og de ble satt i drift i henholdsvis desember 2006 og oktober 2013. De to kraftverkene fikk omtrent samme størrelse, med en beregnet midlere årsproduksjon på rundt 12 millioner kilowattimer hver – nok til å dekke strømforbruket til omtrent 1200 husstander.

Tafjord Kraftproduksjon fikk konsesjonsfritak for Tafjord 7, da utbyggingen skulle utføres uten at natur og miljø ble påvirket i vesentlig grad. Kraftverket ble plassert ved bekkeinntaket til Tafjord 3 i Saudebotn for å utnytte reguleringsmagasinene Fetvatnet og Fagerbotnvatnet. De eksisterende tappetunnelene ble benyttet og forlenget med to nedgravde rørgater på henholdsvis 510 og 1100 meter ned til kraftstasjonen. Fra før gikk det en bratt og kronglete anleggsvei opp til Saudebotn, og denne ble utbedret og delvis omlagt for å kunne transportere opp det som skulle til for å bygge og utruste stasjonen. Selve kraftstasjonen ble reist i løpet av en sesong – alt fra grunnarbeidene og innstøping av de mekaniske komponentene til montering av den øvrige utrustningen.

Transporten av utstyret til Tafjord 8 ble en større utfordring, da det ikke fantes vei til Via, og det kanskje var snakk om den tyngste transporten selskapet noen gang hadde utført så langt til fjells. Det viste seg både vanskelig og dyrt å få tak i store nok helikoptre, og de tunge maskinkomponentene ble fraktet til fjells med tråkkemaskin fra Grotli på vinterstid.

I starten av april 2013 kom den siste store delen til kraftverket på plass – generatoren på 25 tonn ble fraktet på en spesialbygd slede som ble dratt av en bulldoser. Det ble gjennomført ved at en bygde en fast såle av snø, som også ble sprøytet med vann slik at den frøs godt til – en «snøvei». Tafjord 8 utnytter fallet mellom Viavatnene og Slettdalsvatnet. Lørdag 5. oktober 2013 ble generatoren til kraftverket faset inn på nettet for første gang, som det 8. og siste kraftverket i Tafjordfjellene.

I starten av april 2013 kom den siste store delen til kraftverket Tafjord 8 på plass – generatoren på 25 tonn ble fraktet på en spesialbygd slede som ble dratt av en bulldoser. Det ble gjennomført ved at en bygde en fast såle av snø, som også ble sprøytet med vann slik at den frøs godt til – en «snøvei» i høyfjellet. Foto: TAFJORD.
Det var ikke bare nye vannkraftverk som ga økt produksjonskapasitet i Tafjord Kraftproduksjon i 1990- og 2000-årene. Også en rekke mindre optimaliseringstiltak i nedslagsfeltet i Tafjordfjellene bidro til økt produksjon. Overføring av vannet i feltet Naushorn til kraftstasjonen Tafjord 5 var et av dem. Prosjektet ble satt i gang august 2015, og gikk ut på utsprengning av to «takrenner», eller kanaler, på til sammen 160 meter og byggingen av tre små betongdammer. Vannet fra et 0,95 kvadratkilometer stort nedbørsfelt ble dermed ledet over til Fremste Smettevatnet, og kunne benyttes i kraftproduksjonen nede ved Zakariasvatnet. Arbeidet ble utført i over 1100 meters høyde, og alt av utstyr og folk ble flydd opp med helikopter. Det var tøffe værforhold i store deler av byggeperioden, og det ble lange arbeidsdager for anleggskarene. Bildet er tatt i øvre kanal da utsprengingen så vidt var kommet i gang. Tiltaket ga 3,3 millioner kilowattimer ekstra i midlere årsproduksjon i Tafjord 5. Foto: TAFJORD.

 

Kilder

  • Een de Amoriza, Silje og Ingrid Myrstad. 2017. Et kraftfullt vågestykke. TAFJORD 100 år. Bergen, John Grieg.
  • Kraftmagasinet: «Minikraftverk på Norges tak», nr. 1, september 1994.
  • TKI: «TKP bygger kraftverk i Saudebotn», nr. 2, juni 2005.
  • TAFJORDs arkiv: Årsrapporter 1993–2013.