Tafjords historie

1917–2017

Utforsk konsernets over 100 år lange historie. Gjennom artikler, fotografier og filmklipp får vi innblikk i hvordan TAFJORD utviklet seg fra å være et økonomisk og teknologisk vågestykke i mellomkrigstiden til å bli et veletablert kraftkonsern på Nordvestlandet.

1883–1916

Tafjordvassdraget i elektrisitetens barndom

På Sunnmøre ble den første elektriske lyspæren tent i 1883, og fra århundreskiftet etablerte en rekke lokale næringsdrivende småkraftverk for å skaffe elektrisk lys og kraft til sine virksomheter. Samtidig begynte både pengesterke menn fra inn- og utland, den norske staten og landets kommuner i stadig større grad å interessere seg for de norske vannressursene. Dette var fossespekulantenes tid, og det tok ikke lang tid før de oppdaget Tafjordsvassdragets store verdier.

Finn ut mer

Behovet for elektrisk kraft

I 1870-årene begynte en for første gang å omdanne vannkraft til elektrisk energi i Norge. Behovet for elektrisk lys og kraft på Sunnmøre, så vel som i resten av landet, vokste i første omgang fram blant de næringsdrivende.

Les artikkelen

I kraftspekulantenes hender

Like før århundreskiftet kjøpte to norske ingeniører rettighetene til Tafjordvassdraget av de lokale grunneierne, før de få år etter solgte dem videre med solid fortjeneste til en utenlandsk investor.

Les artikkelen

Tafjordvassdraget i den nasjonale kraftdebatten

Tafjordvassdraget var bare ett av en rekke av landets elver og fosser som kom i statlig eie i årene 1906–1920. De statlige oppkjøpene ble sett på som et viktig tiltak for å forhindre at utenlandske investorer fikk tak i en enda større del av disse verdiene.

Les artikkelen

1917

Etableringen av Tafjord Kraftselskap

Det var Ålesund kommune som tok det aller første initiativet til etableringen av et interkommunalt kraftsamarbeid på Nordre Sunnmøre. Tafjord Kraftselskap ble stiftet den 12. april 1917 av kommunene Ålesund, Norddal, Stordal, Skodje, Borgund, Vatne, Vestnes, Tresfjord, Giske, Vigra, Haram og Sandøy.

 

Finn ut mer

Ålesund tar initiativet

Et næringsliv i vekst gjorde at Ålesund kommune begynte å se seg om etter nye energikilder, og i 1913 tok kommunen initiativ til kraftutbygging i Tafjordvassdraget.

Les artikkelen

Et interkommunalt selskap i støpeskjeen

Tafjord Kraftselskap ble stiftet 12. april 1917 som et interkommunalt selskap.

Les artikkelen

1918–1922

Pionerer i utfordrende terreng

Utbyggingen av Tafjordvassdraget var på alle måter et pionerprosjekt. Tafjords isolerte beliggenhet og områdets ville natur kom fra dag én til å være en utfordring for både ingeniørene og bakkemannskapet. Ikke bare skulle store mengder materiell fraktes med båt inn til Tafjord, det skulle også videre opp i fjellheimen. Kraftlinjene skulle bygges i svært vanskelig terreng, og det var fortsatt lite erfaring å høste fra lignende eksperimenter så vel innenlands som utenlands.

Finn ut mer

Utbyggingen tar til

Da Tafjord Kraftselskap gikk i gang med anleggsarbeidet våren 1918, ble den vesle og isolerte fjordbygda Tafjord preget av hektisk virksomhet.

Les artikkelen

På randen av konkurs

Økonomiske problemer kom til å prege den første utbyggingsperioden i Tafjord. Byggestart sammenfalt med avslutningen av første verdenskrig i 1918, og få år etter kom et konjunkturskifte i norsk økonomi med inntektstørke, arbeidsledighet og bankkrise.

Les artikkelen

Linjebygging over fjord og fjell

Det ble en enorm utfordring både for ingeniører og anleggsarbeidere å bygge kraftlinje over dype fjorder og høye fjell.

Les artikkelen

Med sjøkabel til de fjerneste øyer

Tafjord Kraftselskaps oppgave var å sikre alminnelig kraftforsyning til innbyggerne i alle eierkommunene, og for å komme fram til de fjerneste øyene uti havgapet måtte det legges sjøkabel.

Les artikkelen

Den første kraftstasjonen bygges

Tafjord Kraftselskaps første kraftstasjon ble påbegynt i 1919, og skulle utnytte et fall på 152 meter fra inntaksmagasinet Onilsavatn ned til havnivå i Tafjord.

Les artikkelen

1923

Strømmen settes på

Etter over fem år med utbygging kunne Tafjord Kraftselskap endelig sette på strømmen i oktober 1923, og «kraften fra den vilde fjeldbygden førtes ut til byen som lys og brændsel i de tusen hjem». Idriftsettelsen av Tafjord 1 ble beskrevet som et nytt kapittel i regionens historie.

Finn ut mer

Et kraftsentrum på Sunnmøre

I 1923 var selskapets første kraftstasjon ferdig bygd, og snart skulle strømmen settes på. Slik gikk vesle Tafjord fra å være en isolert fjordbygd til å bli et kraftsentrum på Sunnmøre.

Les artikkelen

Lys i de mange hjem

22. oktober 1923 kunne Tafjord Kraftselskap endelig sette på strømmen.

Les artikkelen

1924–1927

Regulering i høyfjellet

I 1924 satte Tafjord Kraftselskap i gang reguleringsarbeider i Tafjordfjellene, og det største prosjektet ble byggingen av damanlegget ved Vikvatnet 1320 meter over havet. Aldri før hadde et kraftselskap i Nord-Europa utført et så stort reguleringsarbeid så høyt til fjells.

Finn ut mer

Reguleringsarbeider i vanskelige tider

Tross dårlige økonomiske tider satte Tafjord Kraftselskap i gang med reguleringsarbeider i høyfjellet sommeren 1924.

Les artikkelen

Transport i høyfjellet

Å frakte utstyret til fjells ble en enorm utfordring. Tafjordingen Peder Rødal fikk imidlertid ideen om å bruke reinsdyr som trekkdyr så langt oppi høyfjellene.

Les artikkelen

Vikvatndammen

Da Vikvatndammen sto ferdig i 1927, var den det høyeste reguleringsanlegget i Europa. I over 1300 meters høyde arbeidet 60 mann over 4 år på det enestående damanlegget.

Les artikkelen

1930-årene

Trange tider

Tafjord Kraftselskap var ett av svært få interkommunale kraftselskap etablert i Norge under og like etter første verdenskrig som klarte seg gjennom mellomkrigstidens økonomiske vanskeligheter uten større driftsutsettelser eller konkurs. Men det så lenge mørkt ut for selskapet da en hadde vanskeligheter med å få solgt elektrisiteten i forsyningsområdet. Kraftselskapet ga blant annet tilskudd til husholdninger som kjøpte elektrisk komfyr og varmtvannsbereder for å få strømforbruket opp.

Finn ut mer

Tafjordulykken 1934

Natt til 7. april 1934 raste tre millioner kubikk med stein ned i Tafjorden 700 meter under. Flodbølgen som fulgte skylte inn over land tok livet av 23 mennesker i Tafjord.

Les artikkelen

De harde mellomkrigsårene

I de harde mellomkrigsårene ble det vanskelig for Tafjord Kraftselskap å avsetning på kraften. Folk sparte på det meste, også på strømmen.

Les artikkelen

1943

Krigstid og vendepunkt

Etter mange år med overproduksjon steg etterspørselen etter elektrisitet i distriktet under andre verdenskrig, og Tafjord Kraftselskap fikk en ny målsetting om å arbeide for økt kraftproduksjon. I 1943 vedtok styret å fortsette utbyggingen av Tafjordvassdraget.

Finn ut mer

Rasjonering og kraftkrise

Under andre verdenskrig ble kraftetterspørselen så stor at Tafjord Kraftselskap måtte innføre rasjonering. Det ble også vedtatt å bygge en ny kraftstasjon.

Les artikkelen

1950-årene

Kraftkrise og videre utbygging

1950-årene var preget av anleggsarbeidet til de to kraftverkene Tafjord 2 og Tafjord 3, som begge ble lagt i fjell. Store framskritt i teknologi og utvikling av utstyr for fjellsprenging i årene etter krigen gjorde at det å bygge trykksjakter og kraftstasjoner inne i fjellet framsto som en billigere løsning enn den tidligere bruken av rørgater og kraftstasjon i terrenget. Tafjord Kraftverk var et av de første selskapene til å ta i bruk denne teknikken i Norden.

Finn ut mer

Utbyggingen av Tafjord 2

I 1948 starter arbeidet med byggingen av Tafjord Kraftselskaps andre kraftverk for alvor. Selskapet tok som en av de første i Norden i bruk ny teknologi i arbeidet med Tafjord 2, der både trykksjaktene og kraftstasjonen ble bygd inni fjellet.

Les artikkelen

Transport til besvær

For Tafjord Kraftselskap bød transporten av store maskindeler ofte på betydelige utfordringer. Da et monster av en trafo skulle fraktes fra Nørve til Solnørdalen i 1948 holdt det på å gå riktig galt.

Les artikkelen

Kristenrussen i arbeid

Vedlikehold av Tafjord Kraftselskaps eksisterende anlegg var i tillegg til utbyggingen nødvendig, og sommeren 1955 fikk derfor kristenrussen på Sunnmøre oppdraget med å trekke ny linjetråd og frakte nye isolatorer innover fjellet.

Les artikkelen

Tafjord 3

Bedre levekår og etableringen av nye industribedrifter bidro til en økende kraftetterspørsel i Tafjord Kraftselskaps forsyningsområde i etterkrigstiden. Før Tafjord 2 sto ferdig, vedtok derfor selskapet å bygge ut en tredje kraftstasjon.

Les artikkelen

1962

Koblet på omverdenen

Tafjord Kraftselskap gikk en ny hverdag i møte da linjen Haugen–Aure–Giskemo ble satt i drift i 1962. Den var det første overføringssambandet distriktet fikk med omverdenen, og gjorde at selskapet for første gang kunne kjøpe og selge kraft fra andre produsenter etter behov.

Finn ut mer

Samarbeid om kraftforsyning

I slutten av 1950-årene meldte behovet seg for et samarbeid mellom de mange større og mindre kraftverkene på Vestlandet, for å sikre en mer rasjonell og stabil kraftforsyning til kundene.

Les artikkelen

1963–1965

Konsesjonssaken

For Tafjord Kraftselskap var tiden etter andre verdenskrig en eneste stor ekspansjonsperiode, der utfordringen var å holde tritt med den stadig stigende kraftetterspørselen i distriktet. Det ble raskt tydelig at utbyggingen av Tafjord 2 og Tafjord 3 ikke ville være utilstrekkelig til å holde tritt med forbruket, og Tafjord Kraftselskap ønsket full utbygging av Rødalsvassdraget. Konsesjonsprosessen i forkant ble imidlertid en lang og vanskelig affære, og konfliktlinjene ble harde.

Finn ut mer

Behovet for mer kraft

For Tafjord Kraftselskap var tiden etter andre verdenskrig en eneste stor ekspansjonsperiode, der utfordringen var å holde tritt med den stadig stigende kraftetterspørselen i distriktet.

Les artikkelen

Konsesjonsstrid – øst mot vest

Tafjord kraftselskaps konsesjonssøknad om utbygging av Rødalsvassdraget møtte sterk motstand fra Østlandet. Det brygget opp til konflikt om vannressursene i høyfjellet.

Les artikkelen

Reindalen – oppdemming eller bevaring?

Det ble store protester fra mange hold da Tafjord Kraftselskap ønsket å demme ned den spesielle Reindalen i forbindelse med utbyggingen av Rødalsvassdraget. 

Les artikkelen

Et tredje alternativ

På bakgrunn av de store protestene mot de eksisterende utbyggingsplanene sendte Tafjord Kraftselskap inn et tillegg til konsesjonssøknaden der de presenterte et tredje alternativ.

Les artikkelen

1969

Utbygging av Rødalsvassdraget

Da det andre aggregatet i Tafjord 4 ble satt i drift på nyåret 1969 markerte det ferdigstillelsen av første trinn i Tafjord Kraftselskaps største prosjekt noen sinne. Utbyggingen av Rødalsvassdraget innebar naturinngrep i Tafjordfjellene av helt andre dimensjoner enn det selskapet hadde foretatt så langt. Til gjengjeld fikk distriktet et kraftverk som doblet den årlige kraftproduksjonen i ett slag, og som muliggjorde en videreføringen av etterkrigstidens industrieventyr og velstand for regionens innbyggere.

Finn ut mer

Tafjord 4 og Zakariasdammen

Det var et gigantprosjekt Tafjord Kraftselskap gikk i gang med. Meter for meter vokste den imponerende Zakariasdammen til værs. Kilometervis med tunneler ble sprengt ut, og den nye maskinhallen inne i fjellet nådde enorme dimensjoner.

Les artikkelen

Film fra Tafjord 4-utbyggingen

Da Tafjord Kraftselskap feiret femti år i 1967 ble anleggsarbeidet til Tafjord 4 fanget på jubileumsfilmen. Se det historiske øyeblikket da fundamentet til den kjente Zakariasdammen ble støpt.

Les artikkelen

Tafjord 5

I forbindelse med Tafjord 5-utbyggingen ble det drevet et omfattende tunnelsystem, der den lengste overføringstunnelen var på over 8 kilometer. 

Les artikkelen

1982

Ut av fjorden

Selv om kjernevirksomheten til Tafjord Kraftselskap fremdeles hadde ankerfeste i kraftproduksjonen i Tafjord, var det flere forhold i 1970- og 1980-årene som bidro til å føre selskapet i nye retninger. Dette resulterte i betydelige endringer i den daglige virksomheten, blant annet ved at selskapets sentrale funksjoner i 1982 ble samlet i Holen i Ålesund.

Finn ut mer

Bygdesamfunnets krav

I forbindelse med utbyggingen av Tafjord 5 stilte bygdesamfunnet i Tafjord krav til at kraftselskapet skulle bidra til å opprette veiforbindelse inn til bygda. Veien sto ferdig i 1982.

Les artikkelen

Fjernstyring og sentralisering

I begynnelsen av 1980-årene etablerte Tafjord kraftselskap en ny gruppesentral for fjernstyring av selskapets kraftstasjoner, som del av et nytt landsdekkende samkjøringssystem for norsk kraftforsyning.

Les artikkelen

Kamp om de siste vannkraftressursene

Til tross for full utbygging av Tafjordvassdraget var det stadig behov for mer kraft i regionen. Selskapet så seg derfor også om etter nye kraftkilder i andre områder.

Les artikkelen

Jubeldag i Tafjord!

Tafjord Kraftselskaps forhandlinger med lokalbefolkningen om utbygging av Tafjord 5 førte ikke bare til veiutløsning for bygda. 2. juli 1988 åpnet Tafjords eget friluftsbad. Les TK-informasjonens reportasje fra åpningsdagen.

Les artikkelen

1987

Ålesund Forbrenningsanlegg

Tidlig i 1980-årene inngikk Tafjord Kraftselskap og Ålesund kommune samarbeidsavtale om bygging og drift av et forbrenningsanlegg for avfall, med produksjon av fjernvarme. Dette var selskapets første skritt bort fra den tradisjonelle rollen som ren vannkraftprodusent gjennom seksti år. Etter en lang politisk drakamp om plassering av anlegget og tross stor motstand fra lokalbefolkningen, var Ålesund Forbrenningsanlegg klar til bruk høsten 1987.

Finn ut mer

Behovet for et forbrenningsanlegg

I begynnelsen av 1970-årene hadde Ålesund kommune store problemer med å håndtere stadig større mengder avfall. Kommunen ønsket derfor å erstatte den tradisjonelle søppelfyllingen med et moderne og miljøvennlig forbrenningsanlegg.

Les artikkelen

Miljøprosjektet som skapte miljøstrid

Det planlagte forbrenningsanlegget kom til å skape stor strid i lokalmiljøet. Ålesunds innbyggere fryktet miljø- og helseskadelige utslipp og ingen ønsket anlegget velkommen i akkurat sitt nabolag.

Les artikkelen

Ålesund Forbrenningsanlegg blir realitet

Etter en svært lang politisk drakamp sto Ålesund Forbrenningsanlegg endelig klar til bruk høsten 1987.

Les artikkelen

1989

Utbyggingens tid forbi

De store utbyggingenes tid var på mange måter over for Tafjord Kraftselskap med igangsettelsen av den nye Tafjord 1 i 1989. I tiårene etter andre verdenskrig hadde selskapet mer enn tidoblet den midlere årsproduksjonen, som ved inngangen til 1990-årene var regnet til 1,1 milliarder kilowattimer. Mesteparten av ressursene i vassdragene i Tafjordfjellene var da utnyttet, og «gullalderen» for utbygging av vannkraftproduksjon i selskapets historie var tilbakelagt.

Finn ut mer

Stopp etter 66 år

Driften av selskapets eldste kraftstasjon, Tafjord 1, ble stanset for godt i 1989. Det var ikke lenger mulig å skaffe deler til det foreldede anlegget.

Les artikkelen

Kraftverksmuseum i gamle Tafjord 1

15. juni 1991 åpnet NVE-direktør Erling Diesen et kraftverkmuseum i Tafjord Kraftselskaps første kraftstasjon, Tafjord 1.

Les artikkelen

1991

Inn i markedet

Inngangen til 1991 står som et skille i elektrisitetsforsyningens historie i Norge. Da trådte en ny energilov i kraft som fratok kraftprodusentene monopolet på kraftomsetning i sitt område og var starten på en omfattende markedsreform av sektoren. Tafjord Kraftselskap måtte tilpasse seg en konkurransesituasjon i et fritt marked, og hadde ikke lenger plikt til å skaffe og forsyne eierkommunene med tilstrekkelig energi.

Finn ut mer

Et Sunnmørsk lappeteppe

Norsk kraftforsyning var gjennom mesteparten av 1900-tallet preget av en småskalabasert struktur. Få steder i landet var dette tydeligere enn i Møre og Romsdal med sine utallige små kraftverk.

Les artikkelen

Sunnmørsgigant på tegnebrettet

Fra 1986 jobbet Tafjord Kraftselskap og naboen Tussa Kraft om å gå sammen i et stort regionalt kraftselskap kalt Sunnmøre Energiverk. Det ble det aldri noe av.

Les artikkelen

Tilpasning til markedet

Fra å være et interkommunalt monopolselskap med stabile rammer ble Tafjord Kraftselskap i 1990-årene nødt til å tilpasse seg verdens mest liberale kraftomsetningssystem og konkurrere i et beinhardt marked.

Les artikkelen

1997

Konsernet vokser fram

I 1997 ble Tafjord Kraftselskap omdannet til konsernet TAFJORD. Morselskapet ble etablert som Tafjord Kraft AS og virksomhetsområdene ble skilt ut i tre datterselskaper – Tafjord Kraftproduksjon AS, Tafjord Kraftnett AS og Ålesunds Forbrenningsanlegg AS.

Finn ut mer

Overgang til konsern

Samtidig som arbeidet pågikk med å tilpasse selskapets organisasjon til markedet, ble det satt i gang et internt utredningsarbeid om selskapsform og eierorganiseringen av overføringsnettet.

Les artikkelen

Inn i «BKK-familien»

I 1999 og 2001 valgte flertallet av TAFJORDs eierkommuner å selge seg ut eller ned, og kraftgiganten BKK kom inn på eiersiden i konsernet som nest største aksjonær etter majoritetseier Ålesund kommune.

Les artikkelen

Nabotvist

Det gikk ikke helt etter planen da TAFJORD og Ålesund kommune ønsket å kjøpe seg opp i nabokraftselskapet TUSSA tidlig på 2000-tallet. Det førte til direkte strid mellom partene – i en prestisjesak som handlet om politikk, makt og store verdier.

Les artikkelen

1998

Utvidelse av nettvirksomheten

I årene etter den nye energiloven hadde Tafjord Kraftselskap kvittet seg med det selskapet eide av 20 kilovolt-nett og tilhørende område- og omsetningskonsesjoner for å legge til rette for mer rasjonelle driftsformer. Det var blitt overdratt til de lokale e-verkene i distriktet for symbolske summer. Men med fusjonen med Ålesund og Sula Everk i 1998 kom distribusjonsnettet inn i selskapet igjen. Til sammen var det snakk om 1900 kilometer med luftlinjer, jord- og sjøkabler. Med andre ord mye mer omfattende enn regionalnettet Tafjord Kraftnett hadde tatt hånd om tidligere.

Finn ut mer

Fusjon med ÅSEV

En av de større overgangene i TAFJORDs historie fant sted i 1998, da kraftkonsernet fusjonerte med det største e-verket i regionen – Ålesund og Sula Ever (ÅSEV). For konsernet innebar fusjonen en dobling av antall ansatte og at omsetningsvirksomhet rettet mot sluttbrukermarkedet for alvor ble en del av virksomheten.

Les artikkelen

Tafjord Kraftnett ekspanderer

Rundt årtusenskiftet ekspanderte Tafjord Kraftnett betydelig. Og snart eide selskapet distribusjonsnettet i kommunene Norddal, Ålesund, Sula og Giske i tillegg til regionalnettet på Nordre Sunnmøre.

Les artikkelen

Etablering av Mørenett

Tafjord Kraftnett fusjonerte i 2014 med nabonettselskapet Tussa Nett og dannet det selvstendige nettselskapet Mørenett AS. Det nye nettselskapet var det åttende største nettselskapet i landet.

Les artikkelen

2002

Med Mimer inn i bredbåndsmarkedet

Selv om TAFJORD allerede i 1988 la sin første fiber i bakken, var det opprettelsen av datterselskapet Tafjord Kraft Bredbånd i 2002, og oppkjøp av Mimer AS – Ålesunds største bredbåndsselskap – samme år, som markerte starten på selskapets satsing på bredbånd og bredbåndstilknyttede tjenester.

Finn ut mer

Oppkjøp av Mimer

Tafjord Mimer fikk utover 2000-årene en eventyrlig vekst, med 100 prosent bredbåndsdekning i Ålesund, Giske og Sula, og en antatt markedsandel på omtrent 30 prosent i Møre og Romsdal.

Les artikkelen

Fra ADSL til fiber

Fra 2004 investerte Tafjord Mimer i en betydelig satsing på fiber i eget stamnett. I 2008 satset en videre, og ble den første i regionen som tilbød fiber til privatkunder.

Les artikkelen

2013

Kjernevirksomhet nummer én

Konsernet investerte i alternativ  kraftproduksjonen i 1990- og 2000- årene, både vind- og gasskraft og bioenergi. Engasjement som viste seg kortvarige. Men TAFJORDs satsing på vannkraft var langt fra over. De siste tiårene har vært preget av kontinuerlig nyinvestering innenfor vannkraftproduksjon, der selskapets produksjonskapasitet økte med over 40 prosent og antall hel- og deleide vannkraftverk var så å si tredoblet fra 1990 – fra 7 til 20. I 2013 ble det åttende kraftverket i Tafjordfjellene satt i drift.

Finn ut mer

På nye veier

Kraftforbruket økte stadig i Møre og Romsdal, og tidlig på 2000-tallet engasjerte TAFJORD seg i gass-, vindkraft og bioenergi for å tilfredsstille behovet.

Les artikkelen

Vannkraftanlegg i Svelgen og Øvre Otta

TAFJORD satset fremdeles på vannkraft, og kjøp av vannkraftanlegg i Svelgen og nyutbygging i Øvre Otta ble svært viktig for en videre økning i produksjonen.

Les artikkelen

Optimalisering i høyfjellet

Fra 1993 og utover bygde også Tafjord Kraftproduksjon seks nye kraftverk. Tre av disse ble lagt i Tafjordfjellene, og skulle optimalisere utnyttingen av eksisterende vannveier og magasiner i Tafjordvassdraget, for å få enda mer energi ut før vannet nådde fjorden.

Les artikkelen

De første elvekraftverk

Tafjord Kraftproduksjons første elvekraftverk ble satt i drift i 2002, og representerte på flere måter noe nytt for den erfarne vannkraftprodusenten. Først og fremst fordi det var snakk om produksjon uten magasiner, men også fordi det var etter en modell som ga rom for større lokalt engasjement og medeierskap.

Les artikkelen